De aller fleste klarer ikke å sette i gang store omstillinger før en krise har inntruffet og det ikke er noen annen vei utenom. Dessverre er det da ofte for sent. I Norge har vi sett kraftig produktivitetsvekst innenfor bransjene IKT, industri, varehandel og i finans de seneste årene. I disse bransjene har de som ikke har evnet å gjøre nødvendige omstillinger forsvunnet. I bygg og anlegg er produktiviteten i negativ utvikling. Samtidig har utenlandske konkurrenter de siste årene vist at de i stadig økende grad ønsker å utfordre de etablerte aktørene i det norske markedet. Kravet til effektivitetsforbedringer kan med ett bli svært påtrengende, og spørsmålet er om det da for noen vil være for sent.

Da vi fortalte selskaper innen oljeservice om vår tilnærming til effektivisering og Lean-metodikk for et par år tilbake, ble vi møtt med skepsis. Tilnærming og løsninger var fremmede, og hørte mer hjemme i industrien enn i tekniske ingeniørmiljøer hvor hvert prosjekt er unikt og ofte svært komplisert. Nå som næringen har kniven på strupen, gjør vi derimot mange prosjekter med de største aktørene i bransjen og hjelper de å realisere dramatiske resultater som halvert prosjektvarighet, produktivitetsøkninger på over 70 % og reduksjon i timeforbruk opp mot 50 %. Resultatene er svært gode, men det er tankevekkende for alle parter at potensialene ikke har blitt hentet ut tidligere.

Basert på vår erfaring, har oljeservicenæringen mange likhetstrekk med bygg og anlegg i Norge i dag.

Selv om alle prosjekter per definisjon er unike, så vil prosjektledelse, kompliserte tekniske disipliner og prosjektstrukturer i stor grad være de samme. Utfordringene knyttet til kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lav produktivitet har ofte «myke» rotårsaker som manglende koordinering, manglende kunnskapsoverføring, for sen involvering, ulik oppfatning av kontrakter, uklare roller og ansvar, manglende avklaringer/godkjenninger, manglende helhetsforståelse, og fokus på brannslukning fremfor strukturert problemløsning. Det å tilføre prosjektene kompetanse og strukturer for å eliminere slike rotårsaker og arbeide med å løse de prosjektspesifikke utfordringer, kombinert med evnen til å lære fra prosjekt til prosjekt, gir stor suksess. De få pionerprosjektene vi har gjort innenfor bygg og anlegg illustrerer potensialet – vi har sett 30 % reduksjon i tid fra kjøp av tomt til byggestart, og 61 % reduksjon ledetid for installasjon av infrastruktur. Trenden er videre at byggeprosjekt i større grad blir mer standardiserte med økende bruk av prefabrikkerte bygningsdeler og moduler til fordel for plassbygging. Dette vil muliggjøre større grad av harmonisering, optimalisering og kontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene i prosjektene, og gjøre strukturert forbedringsarbeid enda viktigere.

Utenlandske entreprenører har vist at de er i stand til å levere priser langt lavere enn de etablerte norske aktørene ved flere anledninger. Foreløpig har mange av de utenlandske aktørene hatt noen utfordringer med gjennomføringen her i Norge, men det gir likevel tydelige signaler på hvilken konkurransesituasjon de vil skape fremover. I motsetning til i oljeprissjokket, er utfordringen bygg og anlegg står ovenfor, varslet på forhånd. Selv om vi ser at det er mange initiativ på gang i bransjen, er spørsmålet om det legges tilstrekkelig trykk på dette. Å ta lett på en markedstrussel av så store dimensjoner, kan vanskelig forsvares.