Mer seriøs næring fra nyttår?

Det er i hvert fall lov å håpe. Fra 1. januar 2016 innføres den utvidede ordningen for sentral godkjenning i Norge.

For noen år siden bestemte ESA seg for at krav om godkjenning for lokal ansvarsrett ikke er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Fra og med 1. januar 2016 skal dette være erstattet av en helt ny sentral godkjenningsordning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har flere ganger forskyvd på avskaffelsen av den lokale godkjenningsordningen, blant annet i frykt for at dette skal føre til mer spillrom for de useriøse aktørene innen byggenæringen. I en tid har man jobbet med å få en ny sentral godkjenningsordning på plass, og etter en skikkelig gjennomgang, der byggenæringen selv har vært en viktig pådriver, er nå den nye ordningen klar for lansering. Så samtidig med at lokal godkjenning legges ned 1. januar, etableres en ny og mer omfattende sentral godkjenningsordning.

I denne ordningen skal bedriftene som er sentralt godkjent være både faglig kvalifisert samt at de må dokumentere at de driver etter regelverket. Målet er derfor at den nye ordningen skal være en viktig del av arbeidet med å gjøre det lettere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs.

Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som skal håndtere løsningen, som de gjør i dag. Per nå er ca. 15.000 virksomheter sentralt godkjent av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Disse må fra 1. januar i tillegg for eksempel vise at de ikke skylder skatter og avgifter, hvor mange ansatte selskapet har meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstagerregisteret, at foretaket kan levere HMS-erklæring for sine ansatte og så videre. I forbindelse med dette vil det også etableres et nytt godkjenningsmerke som skal vise at man oppfyller kravene i ordningen. Målet er nå at flest mulig av de seriøse kan vise til denne godkjenningen.

Byggenæringen har vært aktiv i arbeidet som har pågått rundt godkjenningsordningen over lang tid. I fjor høst leverte en samlet næring, med BNL i spissen, sine forslag til den nye sentrale godkjenningsordningen, på oppdrag fra departementet, og flere av deres innspill er tatt med.

Nå gjenstår det å se hvor viktig dette arbeidet faktisk vil bli i kampen mot de useriøse aktørene i næringen. Det viktigste blir selvsagt at det nå kan bli enda enklere for byggherrene og de som kjøper inn tjenester å sjekke om deres leverandører oppfyller minstekravene. Er de ikke godkjent i den nye ordningen bør man tenke seg om to ganger. Så spørs det om alle kundene er nok opptatt av dette, eller om det er pris som trumfer alt. 

Det burde i hvert fall være enklere å sjekke om man handler med selskaper som har papirene i orden fremover enn hva som har vært tilfelle frem til nå. Det er helt sikkert muligheter for virksomheter som ønsker å omgå reglene også fremover, men de må hvert fall jobbe litt hardere enn før. Dette er derfor et steg i riktig retning, så får vi se om det er nok. 

Vi mener at en godkjenningsordning som dette er helt nødvendig. Tøffe krav må til om vi skal klare å gjøre det vanskeligere for kjeltringene å vinne frem. Dette er tiltak som i seg selv ikke er nok, men det er et av flere bidrag som må til.