Det høye konfliktnivået i bransjen

Som en av årsakene hevder Nilsen at mange aktører opplever en beslutningsvegring, at entreprenørenes krav flyttes til uavklarte saker og at byggherren håper på 50/50- deling til slutt.

At oppblåste krav flyttes til «boksen» for uavklarte saker er nok dessverre mer en entreprenørstrategi enn en byggherrestrategi.

Den siste tids domsavsigelser gjenspeiler noe av virkeligheten. Peab-dommen på Lysaker er ett eksempel. Den ga dårlig uttelling for entreprenøren. «Mesta-dommen» fra parsellen Dal – Boksrud er et annet eksempel. I sluttoppgjøret mottok byggherren et tilleggskrav fra entreprenøren på ca. 400 millioner. Denne summen ble redusert til ca. 290 millioner i stevningen. Kravet ble ytterligere redusert til ca. 160 millioner i løpet av rettsforhandlingene. Når dommen falt ble entreprenøren ble tilkjent ca. 5 millioner, og dømt til å betale saksomkostninger på 7 millioner. Dommen er riktignok anket, men saken forteller litt om bransjens utvikling.

Fortjenestemarginene hos entreprenørene er ikke bedre nå enn de var før. Den eneste yrkesgruppen som tjener på utviklingen er advokatene. De fakturerer sine honorar uavhengig om klienten taper eller vinner. Mange tvistesaker som havner innenfor rettsapparatet burde aldri vært der. Advokatene burde isteden frarådet sine klienter å gå til sak.

Noe av problemet med det økte konfliktnivået er at «ulovlige» handlinger ikke får noe konsekvens. Går en person i en butikk og stjeler en liter med melk eller tube med kaviar, er han en tjuv og kjeltring av den simpleste sorten. Vedkommende blir straffet og er stemplet i lokalsamfunnet for resten av livet. Om en entreprenør forsøker seg med dobbeltfakturering, juks med timelister eller annet og blir tatt, har han hatt «uflaks». Å gjøre feil er menneskelig, men når feilen ensidig går i den ene parts favør blir det unektelig noe suspekt.

Mange byggherrer opplever videre at entreprenører er veldig kreative ved oversendelse av sluttfaktura. Det er siste mulighet til å pynte på et middels eller dårlig prosjektregnskap. Kravene blåses opp og ikke sjelden frafalles senere beløp i størrelse på 10-talls, og noen ganger tresifrede million-beløp.

Flere entreprenører har høy fokus på etikk. Å kline til med et sluttoppgjør hinsides enhver fornuft er ikke straffbart, - men er det god etikk? Som Einar Øverenget skriver i boka «Helstøpt». Det er mye som ikke er forbudt, som er lovlig, men som samtidig kan være sterkt kritikkverdig.

I august hadde Byggeindustrien en artikkel om sammenslåingen av firmaene Hæhre, Isachsen og TT Anlegg. Alle 3 firmaene var opptatt av en løsningsorientert kultur og de kunne med stolthet fortelle at de aldri hadde vært i rettssak med Statens vegvesen. Det er neppe tilfeldig. Bedriftskultur er noe som skapes, og medarbeiderne preges av bedriftens ledere og deres holdninger.