Mye å hente i eksisterende bygningsmasse

Det blir stadig mer oppmerksomhet rundt energibruk og det settes stadig strengere krav i forhold til nye boliger og yrkesbygg – og slik skal det også være. Denne trenden vil selvsagt bare fortsette. Men i dette arbeidet er det også fort å glemme den eksisterende bygningsmassen.

Det er uheldig. Det største potensialet med tanke på energieffektivisering ligger helt klart i byggene som allerede er satt opp – og som for lang tid fremover vil dominere i antall kvadratmeter bygningsmasse her i landet.

Det er opp gjennom årene satt i gang flere programmer og etablert incentivordninger for å få fortgang i energieffektiviseringen i både private husholdninger og ulike typer næringsbygg. Det har hatt en viss effekt, men på langt nær så mye som det burde vært. Det er veldig mange bygg, spesielt boliger, som er satt opp på 1960, -70- og -80-tallet som har unødvendig høyt energiforbruk. Det gir både dårligere bokvalitet og ikke minst et større energiforbruk enn det burde ha vært. Spesielt siden for få rett og slett ser verdien i å investere i tiltak som vil ha god effekt. Dette innebærer blant annet etterisolering, skifte av vinduer, fornying av tak og så videre. I en undersøkelse YouGov har gjennomført for Byggmakker viser det seg at vinduene i fire av ti norske boliger har aldri blitt skiftet. Dette sier egentlig mye om hvordan det står til med energieffektiviseringen rundt om i landet. Noen er flinke og velger å investere, men langt de fleste prioriterer ikke dette høyt i familiebudsjettet.

En av hovedårsakene til det er selvsagt de vedvarende lave strømprisene i Norge. Vi er velsignet med store mengder miljøvennlig strøm her i landet, og mange ser derfor energieffektiviseringstiltak kun som en utgift de ikke vil tjene inn i igjen før det har gått mange tiår. Det demper energieffektiviseringsiveren. Da pusser de fleste heller opp kjøkkenet eller badet, noe som tradisjonelt ofte også har gitt enn bedre verdistigning for de aktuelle kjøpegruppene – enten det burde være slik eller ikke.

Det er ikke mye som tyder på at strømprisene vil stige kraftig med det aller første, så energieffektiviseringstiltakene vil ikke få store drahjelpen herfra. Den viktigste driveren vil da være bede bokomfort – men det er ikke alltid nok.

På sikt kan bildet endre seg og det vil bli mer økonomisk å investere i bygg som bruker mindre energi. Men for virkelig å skyte fart i dette arbeidet må incentivordningene bli enda bedre slik at langt flere faktisk velger å gå til det skritt å investere i selve bygningskroppen – og ikke bare innholdet i boligene. Det er enorme gevinster å hente her for samfunnet – så man må se enda mer på de eksiterende bygningsmassene og ikke bare på det som bygges nytt.