Bakgrunnen for rapporten er at Riksantikvaren har ønsket å få utført en analyse og vurderinger av klimagassutslipp for et lafta bolighus sett i sammenheng med foreslåtte energikrav i TEK17. I forslag til TEK17 er det ikke lagt opp til unntaksregel for lafta hus med hensyn til energikrav og krav til tetthet. Lafta bolighus vil da normalt ikke tillattes uten at lafteveggene tilleggsisoleres.

Hvis redusert klimagassutslipp er et av målene med revidert TEK, hva er da viktigst; lavt energibehov eller lavt utslippsnivå for summen av energibruk i drift og materialer? spør Civitas i rapporten.

Her kan du lese hele rapporten.

For caset er det tatt utgangspunkt i en laftet enebolig i Lom fra 2006 med et netto energibehov på 86 kWh/m2/år. Boligen har noe vedfyring. Sammenlikningsgrunnlaget er «bolighus med kjeller bygget som passivhus».

Beregningene gjennomført av Civitas viser at for dette spesifikke huset er utslippene fra materialbruk omtrent halvert for det lafta bygget. Utslippet fra energi er marginalt høyere fra laftahuset enn fra passivhuset.

Denne figuren viser klimagassutslipp fra energi i drift og materialbruk:

 

Illustrasjon: Civitas

Civitas skriver i sin avslutning av rapporten:

«Selv om beregningene er gjort kun for ett utvalgt bygg, illustrer de at mengden klimagassutslipp ikke bør være et argument for å ikke oppføre bolighus i laft. Utslippsposten for materialbruk for det lafta bygget er nesten halvparten av materialposten for passivhusmodellbygget. Materialposten er lavere enn energiposten for begge bygg, noe som viser at det vil være viktig å ha gode fornybare varmekilder, som varmepumpe, ved eller annen form for bioenergi for å holde klimagassutslippene nede. Laftehuset bruker mer energi enn passivhuset i driftsfasen. En forutsetning for å holde klimagassutslippene nede er bruk av fornybar energi.»