Krav til livsløpsvurderinger og bærekraft slik Treindustrien tar til orde for, vil stimulere til bruk av fornybare ressurser i alle faser av et bygg sitt livsløp.

Klimagassutslippet fra produksjon av dagens bygninger er omtrent like stort som klimagassutslippet fra energibruken i hele byggets levetid. Etter hvert som energimål nås i byggets driftsfase, er det nødvendig å vektlegge hele byggets livsløp for å nå samfunnets klimamålsettinger. Treindustrien mener det er helt essensielt at TEK stiller krav til at hele livsløpet for bygg tas i betraktning. Det betyr blant annet at transport, materialbruk og avhending/sanering/gjenvinning av bygg blir relevant.

Regjeringen har varslet en forbedring av hele TEK, og det pågår prosesser for en ny TEK 17. I lys av dette har Treindustrien forventninger at Myndighetene tar en aktiv rolle gjennom å utvikle forskrifter slik at nærings – og samfunnsutvikling baseres bærekraftige prinsipper. Dette ligger til grunn for Treindustriens innspill til nye energiregler i TEK.

DIBK legger til grunn økt energifleksibilitet

DIBK legger til grunn at formålet med energikravene i bygningsregelverket er å sikre forsvarlig energibruk og sikker og miljøvennlig energiforsyning i hvert enkelt bygg, og samtidig fremme løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling for samfunnet som helhet. DIBK legger videre til grunn i sitt høringsnotat at krav til energiforsyning er viktig for å legge til rette for fleksibilitet i hvert enkelt bygg. Basert på byggenes lange levetid, mener DIBK derfor at det er hensiktsmessig at bygg er tilrettelagt for fleksibilitet ut over bruk av elektrisitet. Dette gir muligheter til å benytte seg av andre energikilder, som f.eks. en vedovn, fjernvarme eller en annen løsning.

Energiforsyningskravene skal samtidig bidra til at det benyttes energiløsninger med små miljøkonsekvenser, jf. formålet om at bygningsregelverket skal bidra til en bærekraftig

utvikling. Reguleringer av muligheten for å bruke fossil energi skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Dagens krav i §14-7 er krevende å dokumentere, og gir dermed ikke ønsket effekt.

I forslag til § 14-4 stilles det nytt krav til småhus om skorstein. Forslaget innebærer ikke krav om ovn, kun krav om skorstein. DIBK legger til grunn at dette åpner for å installere flere løsninger enn vedovn, som f.eks. pelletskamin eller annen biofyringsløsning. Det er også mulig å velge andre fornybare energiløsninger, når det settes krav om skorstein.

I dag dekkes 70-80% av energibehovet av elektrisitet. DIBK legger til grunn i høringsnotatet at med nye energikrav vil fremtidens energieffektive bygg ha et vesentlig lavere energibehov til oppvarming enn dagens bygg. De foreslåtte endringene i nye energikrav er beregnet å redusere det totale netto energibehovet med ca. eksempelvis 26 prosent i boliger og ca. 38 prosent i kontorbygg. Oppvarmingsbehovet, dvs. behovet for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann, reduseres mest – med hhv. ca. 45 prosent i småhus, ca. 55 prosent i boligblokker og ca. 65 prosent i kontorbygg.