I befolkningen generelt har forandringene i klimaet hoppet opp på andre plass på listen over utfordringer, ifølge Klimabarometeret til TNS Gallup. Innvandring ligger øverst på listen.

Tidligere har klimaendringene ligget på en stabil sjetteplass når folk er blitt bedt om å rangere utfordringene. Blant folk som stemmer SV, Venstre, De grønne, KrF og Arbeiderpartiet blir denne saken nå satt på førsteplass.

– Det jeg tror vi ser, er en endring som følge av det folk observerer. Meteorologisk institutt har varslet ni ekstremvær de siste årene, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

I undersøkelsen svarer 31 prosent at de har opplevd konsekvenser av klimaendringene i sin egen kommune. Andelen har økt kraftig fra 2013, da 11 prosent svarte ja på dette spørsmålet.

Mens mange oslofolk har merket seg høyere temperaturer, svarer folk på Vestlandet at de har opplevd mer regn og flere stormer og orkaner.

Myndighetenes innsats for å bekjempe klimaendringene ser ikke ut til å imponere nordmenn flest. Bare én av tre mener Norge er et foregangsland i klimaspørsmål. Regjeringens innsats for å kutte utslipp belønnes med terningkast 3 – samme karakter som den rødgrønne regjeringen fikk for noen år siden.

– Folk har forventninger til myndighetene. Politikerne bør tolke dette som at folk viser vilje til å ta omstillingene som kreves, sier Støre.

– Denne typen holdninger har betydning for all politikk, sier Støre, som forventer større kutt i klimautslippene fra norsk industri.

Han framholder samtidig at verden vil trenge naturgass i lang tid framover, og at gassproduksjon i Norge har mindre utslipp enn i andre land.

Den nye meningsmålingen viser at oppmerksomheten rundt klimaendringene har økt i de fleste velgergruppene. Sp-, Høyre- og Frp-velgere setter klimaet på henholdsvis andre, tredje og tiendeplass på listen over Norges største utfordringer.

Seniorforsker Knut Alfsen ved forskningsinstituttet CICERO mener holdningsendringer i befolkningen åpenbart kan påvirke politikken. Men også mange andre faktorer spiller inn.

– Det er ikke automatisk slik at økt bekymring i befolkningen gir en bedre klimapolitikk, sier han til NTB.

– Folk reagerer på det de opplever i hverdagen. Når krokusen blomster i mars, så legges det merke til, sier forskeren.

I den nye meningsmålingen svarer bare 18 prosent at deres eget hjemsted er særlig godt forberedt på ekstreme naturhendelser.

Samtidig tror over 60 prosent at det vil bli mer flom, ras og uvær i Norge som følge av klimaendringene de neste tiårene. Denne andelen har økt kraftig siden 2013.

Andelen som er bekymret for hva klimaendringene kan bety for dem selv og deres egne familier, har sunket, men ligger fortsatt på 44 prosent.