Jonas Gahr Støre var en av foredragsholderne på RIFs Høstmøte.

Støre: - Statusen til fagutdanning må opp

- Vi er midt inne i kunnskapssamfunnet, og i dette samfunnet trenger vi selvsagt handverkere og fagfolk. Det er en misforståelse å tro at alle skal bli akademikere, sa Arbeiderpartietsleder, Jonas Gahr Støre på RIFs Høstmøte tirsdag. Et hovedtema for dagen var hva som skjer i fremtiden.

Støre holdt et engasjert foredrag som ble godt mottatt i forsamlingen hvor han spesielt tok for segbyggenæringens betydning.

- Dere representerer en meget viktig næring for landet, og det er med stor uro jeg ser utviklingen med svart arbeid og kriminalitet. Til flere ufaglærte mennesker som kommer inn i næringen, til større er også faren for at produktiviteten går ytterligere ned, sa han.

- Jeg har merket meg advarslene som er kommet fra næringen. Jeg er glad for at byggenæringen nå gjør en innsats sammen med myndighetene for å rydde opp.

- Det blir stadig flere mennesker her i landet, og vi trenger all den kapasitet byggenæringen har for å løse de mange store oppgavene som kommer. Vi trenger at flere velger yrkesfag, og det er viktig at alle fullfører utdanningsløpet.

Mye vil endre seg

Jonas Gahr Støre var sterkt engasjert i å jobbe med ulike fremtidsscenarier i 1980-årene. Det ble jobbet mye med hva som ville skje i år 2000. Det var det året hvor alle datamaskiner skulle bli slått ut, men det skjedde ikke. Det å jobbe med fremtid kan være vanskelig. Skal man jobbe med slike spørsmål er det i alle fall helt avgjørende at man kan mye om fortiden.

- V i jobbet mye med disse spørsmålene nettopp her i Ingeniørenes Hus den gangen, og dette var noe jeg personlig lærte mye av, sa han som samtidig lovet å bidra i de fremtidsscenarier vi job ber med nå. Men 2050 er langt frem.

- Vi brukte mye tid til å se tilbake i tiden i det prosjektet vi hadde. Hva var det egentlig som har gjort at vi har et Norge som i dag. Det var det viktig for oss å finne ut av.

Lite visste man

- I dag er vi kommet fram til 2014. Lite visste de som så fremover i 1914 at det skulle komme to verdenskriger som snudde opp på det meste.

- I 1957 ba den norske regjering NGU (Norges geologiske undersøkelse) om å utrede om det fantes hydrokarboner på den norske sokkelen. Svaret fra forskerne var krystallklart – der var ingen olje og gass. Regjeringen stolte ikke helt på det svaret, og i 1963 ble det laget et lovverk som ga klar melding om at alle verdier i bl a fosser med hjemfallsrett, fiskeressurser og ressurser under havbunnen skulle tilhøre fellesskapet – det norske folk, sa Støre.

- Mange tror at historien i Norge begynte i 1814. Den begynte lenge før. Men skal man holde seg til mer moderne tid, er vel kanskje 1812 et viktigere år for historien enn 1814. Da ble nemlig den siste rest av den norske marine senket av engelskmennene på Lyngør havn. Da var vi helt på bunn i Norge. Siden har det gått oppover. 1814 er selvsagt viktig, men Norge var et fattig land.

I forhold til folketallet var det få andre land som hadde større utflytting. Men det var før fossene ble temmet av dyktige ingeniører. Og ingeniørene var veldig viktig for at vi fikk den utviklingen vi fikk gjennom industrialisering og nye arbeidsplasser. Da vi fant oljen hadde vi ingeniører som hadde kompetanse, innsikt og pågangsmot til å ta fatt på nye oppgaver. Alle vet hvilket eventyr det har blitt.

Lite visste man om det som skulle skje innen fiskeoppdrett – og utviklingen på alle andre områder. IBM sa at det kun ville bli to - tre store datamaskiner i verden. Nå er det datamaskiner overalt i norske hjem og ellers i samfunnet. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om hva som vil skje. Ofte er det tilfeldigheter som endrer verden.

Hovedavtalen av 1935

- I Norge har vi hatt en egen evne til å finne ut av det med hverandre. Se bare på hva partene i arbeidslivet fikk til i 1935 da Hovedavtalen kom på bordet. Det har skapt en ro i arbeidslivet mange misunner oss. Den norske modellen snakker man om overalt i verden.

Skatteforliket mellom Arbeiderpartiet og Høyre har vært viktig. Nå er det viktig at vi også blir enige om de tiltak vi skal sette inn på klimasiden. Noen mener at det skjer for lite på dette området, men av og til blir jeg frustrert når noen grupper setter seg helt urealistiske mål, sa Støre.

Vi blir flere

- Det finnes mange scenarier på befolkningsutvikling både her i landet og i verden. Men i motsetning til mange andre land har vi fødselsoverskudd og vi har stor tilflytning. Noen snakker om at vi om ikke mange årene har 13 millioner innbyggere i Norge. Det er basert på en innvandring på 40 000 i året. I fjor kom det 60 000 utlendinger til Norge. Og mange av dem som kommer vil bosette seg i byene.

- Dette merker vi ikke minst i hovedstadsområdet. Sykehuset i Lørenskog - A-hus - er allerede for lite, men når befolkningsområdet for dette sykehuset hvert år øker like mye som Molde bys befolkning, sier det seg selv at det er vanskelig å planlegge, fremholdt Støre.

- Oslo Lufthavn på Gardermoen utvider nå kapasiteten med 100 prosent - Og det er ikke så lenge siken at hovedflyplassen flyttet fra Fornebu.

- Vi blir også flere eldre – og det stiller selvsagt store krav. I 2030 har vi kanskje så mange som 140 000 demente mennesker her i landet. Det blir en utfordring vi må løse sammen, sa Støre.

Vi bygger landet

- I 1946 brukte man begrepet «Vi bygger landet». Dette var et veldig bra slagord i en tid hvor man måtte bygge opp Norge igjen etter krigsødeleggelsene. Jeg mener at det er på tide å børste støv av dette slagordet, sa Støre som er glad for at mange unge mennesker er enig med han.

- Norge er på ingen som helst måte ferdig bygget. Vi står overfor store omstillinger i årene som kommer. Ikke minst vil et stadig tøffere klima stille større krav til infrastruktur og bygninger. Og skal vi makte å ta disse utfordringene trenger vi fagfolk på alle plan, fremholdt Støre.

- Vi må bygge om, bygge nytt og da trenger vi mange som har tatt yrkesfagutdannelse. Byggenæringen blir en veldig viktig samarbeidspartneroi årene som kommer, avsluttet han.