Gasskraftverket på Kårstø stenges

Gasskraftverket på Kårstø har vært et pengesluk. Nå har Naturkraft bestemt seg for å avslutte driften av det omstridte anlegget.

Naturkraft satte gasskraftverket på Kårstø i drift i 2007. Men utnyttelsen har vært vedvarende lav gjennom flere år, og dagens driftsmodus påfører eierne et årlig tap på nær 100 millioner kroner, opplyser selskapet.

Styret har derfor bestemt seg for «å sette anlegget i preservering», noe som i praksis betyr at driften opphører.

– Det har vært et misforhold mellom kraftpriser og gasspriser. Vi har bare hatt noen få dagers kommersiell drift siden juni 2011, sier administrerende direktør John Terje Staveland til NTB.

Ingen utsikter til drift

Ifølge ham er det ikke grunn til å tro at gasskraftverket vil bli tatt i bruk de neste 4– 5 årene.

– Hvis vi ser på analysene som blir lagt fram, er det ingenting som tyder på at det vil bli noen bedring i overskuelig framtid, sier Staveland.

Men noen endelig beslutning om gasskraftverkets skjebne vil ikke bli tatt med det første. Så lenge det står i preserveringsmodus, vil det også kunne settes i drift igjen.

– Så vil tida vise, konstaterer Staveland.

I dag er det 32 ansatte ved anlegget. Bare et fåtall av disse vil bli værende.

– De ansatte og deres organisasjoner er orientert om situasjonen, og selskapets ledelse vil nå gjennomføre drøftinger med de ansattes representanter om den videre prosessen knyttet til nedbemanningen, sier styreleder Jan Alne.

Politisk omstridt

Gasskraft har vært politisk omstridt i Norge på grunn av utslippene av CO2 som denne kraftformen innebærer.

Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans sentrumsregjering gikk av i 2000 fordi de nektet å godta stortingsflertallets krav om utbygging av gasskraftverk uten CO2-rensing. Jens Stoltenberg (Ap) overtok da som statsminister, og hans regjering ga året etter konsesjon til gasskraftverket på Kårstø.

Miljøvernere jubler nå over Naturkrafts beslutning om å stenge Kårstø-anlegget.

– Dette er en gledens dag, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til NTB.

Ifølge ham betyr stengingen at en av de største miljøkampene på 1990-tallet endelig er «kronet med seier».

God klimapolitikk?

Miljøorganisasjonen Zero mener nedleggelsen av Kårstø er en konsekvens av klimapolitikk som virker.

– Utbyggingen av fornybar energi gjør fossil energi ulønnsom, sier nestleder Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Staveland i Naturkraft har på sin side et helt annet syn på dette spørsmålet.

Ifølge ham ville det vært bedre for klimaet om gasskraftverket på Kårstø var i drift, slik at Norge kunne eksportert kraft til Europa. Over hele Europa fører nemlig høye gasspriser til at gass blir utkonkurrert av kull, hevder han.

– Det er mange gasskraftverk som står i Europa også, mens kullkraftverkene holdes i drift. Det er et paradoks, sier Staveland.