«Vertical farming» – svaret på moderne byutvikling?

Vi slår oss selvforherligende på brystet med at vi har største elbil-omsetning i verden, målt pr innbygger. Med på kjøpet får de stolte elbil-eiere en rekke privilegier, som gratis parkeringsplasser og strøm, og kjøring i kollektivfeltet. Men er dette virkelig miljøpolitikk som monner, eller i bunn og grund bare «avlat». Det er en generell oppfatning at det er riktig å kunne berike seg på å kjører elbil, men man glemmer at mye av den elektriske kraften som benyttes er importert kullkraft og atomkraft fra Europa

Konservative anslag viser at den menneskelige befolkning vil øke med ca. 3 milliarder mennesker innen 2050, og at 80 prosent av jordens befolkning kommer til å bo i urbane sentra. En økning på 3 milliarder krever at voldsomme arealer av nytt land tas i bruk for å dyrke nok mat til å fø disse, hvis tradisjonelle landbruksmetoder benyttes, eller tilsvarende 20 prosent mer enn hele Brasil.

I mange tiår har byplanlegging og arkitektur formet byer og tettsteder uten å ta hensyn til behovet for økende matvaredyrking, i tillegg til at store landbruksarealer må gi tapt for økt bygningsmasse og annen infrastruktur. Landbruksmyndighetene utfordres nesten daglig rundt våre større byer. Ønsket om å omdanne dyrkbart land til urbant utviklingsformål er vesentlig sterkere enn ønsket om å bevare landbruksjord.

Svaret på disse utfordringene kan være et konsept å utvikle strategier der dyrking av matplanter kombineres med bygg i byer, såkalt ”vertical farming” – eller vertikalt landbruk på norsk.

I tillegg har vi et gigantisk etterslep på vedlikehold og oppgradering av viktig infrastruktur, slik at det har oppstått mangel på drikkevann og en stor overbelastning på renseanleggene. «Det norske rørsystemet er pill råttent», uttalte forsker Dr. Arve Heistad til Nationen nylig. Han er sivilingeniør med rensing og hygiene som spesialfelt ved NMBU. Han uttalte videre at: «Avløpsvannet bør kildesorteres. Med kildesortering er det lettere å fange opp næringsstoffene i svartvannet (avløp fra toaletter), som kan brukes til gjødsel, samtidig som det er lettere å rense gråvannet (avløp fra badevann, oppvaskvann og annet vaskevann)» Dette bør skje vertikalt, ifølge Heistad, så vi slipper å bruke den verdifulle landjorden. I «samme slengen» vil han bruke vannet til matdyrking på vertikale fasader.

Hvorfor ikke koble rensing av vannet gjennom planterøttene, som vertikale hager og åkrer, hvor fagpersoner fra jordbruks- og gartnerfag, sammen med arkitekter og byplanleggere, kan løfte blikket og skape noe skikkelig bærekraftig sammen?

Visjonen bør være å trekke hele matvarekjeden inn i det urbane bysamfunnet, alt fra dyrking, foredling, salg og helt ut til forbruk. Dette kan gjøres ved å bruke hele og deler av bygningskroppen som areal for helårlig matproduksjon, i tillegg til tak, terrasser, gårdsrom, torg og parker. Konseptet bør være komplimenterende til det urbane og bynære landbruket, samt det tradisjonelle landbruket på landet, og på den måten både sikre rensing av vannet samt øke dyrkingsarealene og matvaresikkerheten.

La oss sammen skape en fremtid gjennom en visjon om helhetssyn der man kobler sentrale globale utfordringer sammen med konkrete lokale satsninger og tilpasninger i byene, hvor arkitekturen blir både et strategisk og kreativt virkemiddel.

La oss implementere ny nyttebruk av gamle bytorg hvor det kan dyrkes mat og andre nyttevekster. La parkpaviljonger og grønne områder få nye bruksområder, som også skaper nytt næringsliv og i tillegg grobunn for en nye arkitektur!

La oss parkere elbilen som eneste miljøtiltak og heller tenke helhetlig ved blant annet å konsentrere oss om det som er viktigere i miljøsammenheng; å rense vannet for gjenbruk, gjennom planterøttene og glede oss over en frodig helårlig avling av de edleste og mest smakfulle grønnsaker. På denne måten kan vi bli et virkelig banebrytende land i verden, og ikke bare en liten og selvforherligende utpost.