Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund.

– Levering av ikke-CE-merket stål kan medføre rettslige og økonomiske konsekvenser, både for byggherre og hovedentreprenør, legger Myhre til.

Han peker også på at manglende CE-merking kan føre til at Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) pålegger stans av bruk av produktene inntil nødvendige undersøkelser er utført og inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger.

DiBK kan også gi pålegg om å demontere og returnere produktene.

– Dette kan føre til kraftige forsinkelser og krav om økonomisk kompensasjon fra andre under-leverandører inntil stålentreprenøren blir sertifisert og kan levere CE-merkede produkter, eller inntil man finner en annen stålentreprenør som kan overta kontraktsarbeidene. Derfor er det meget viktig at byggherre eller hovedentreprenør velger en stålentreprenør som er sertifisert for den utførelsesklassen som er spesifisert i prosjektet. Det bør bemerkes at stålentreprenører som er sertifisert i EXC3, også er sertifisert i EXC1 og EXC2. Tilsvarende er stålentreprenører, sertifisert i EXC2, også sertifsert i EXC1, utdyper Myhre.

Han sier at overholdelse av kravene i NS-EN 1090-1 ikke er noen liten oppgave, og legger forpliktelser på stålentreprenøren som er krevende og som tar tid å få på plass.

– For å eliminere risikoen for manglende overholdelse av ny byggevareforordning, CPR, anbefales det at byggherrer og hovedentreprenører kun bestiller stålkonstruksjoner av stålentreprenører som allerede er sertifisert (eller de som snart blir sertifisert) for levering av stålkonstruksjoner etter 1. juli 2014, sier han.

Norsk Stålforbund har gjennom Den norske Stålgruppen (bestående av Stålentreprenører og Stål- og fasadeentreprenører) i år vedtatt etiske regler for medlemskap.

– Dette innebærer at medlemsforetak må etterleve lover og regler, herunder kravet til EN 1090-sertifisering og CE-merking. En oppdatert liste med sertifiserte medlemsforetak er publisert her. De som er listet har sendt inn kopier av sine sertifikater. Dette er en garanti for at de som er listet har den nødvendige sertifiseringen, ihht til den nye byggevareforordningen, CPR, legger Myhre til.

I listen over sertifiserte medlemsforetak er det angitt utførelsesklasse som foretaket er sertifisert for ihht EN 1090-1. I tillegg er det angitt sertifikater ihht ISO 3834 (sveis), ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø), samt "Godkjent for utførelse" ihht Norsk Stålforbunds godkjenningsordning (omfatter både tilvirkning og montasje, samt personell og økonomi).

– Det bør bemerkes at det kun er et myndighetskrav å være sertifisert mot EN 1090-1 for levering av stålkonstruksjoner. Byggherrer og hovedentreprenører kan bruke denne listen til å finne stålentreprenører med den utførelsesklasse (EXC) som kreves til sitt prosjekt. På samme side er det også vist en liste med foretak som er i en sertifiseringsprosess med et kontrollorgan, legger han til.

Han mener kontraktsdokumenter bør oppdateres til å inkludere krav om CE-merking og erklæring av ytelse, dvs stålentreprenørens forpliktelser ihht NS-EN 1090-1 og NS-EN 1090-2.

– Det bør bemerkes at hvis det benyttes en stålentreprenør utenfor EØS-området, så sier CPR at bestiller (f eks byggherre eller entreprenør), får ansvaret som "importør" og må etterleve importørens forpliktelser i henhold til artikkel 13 i CPR. Det bør videre bemerkes at en importør eller distributør anses som "produsent" og skal være underlagt produsentens forpliktelser i henhold til artikkel 11 i CPR, når vedkommende markedsfører en vare under eget navn eller varemerke eller endrer produktets erklærte ytelse. Dette innebærer at importør eller distributør må sertifiseres mot EN 1090-1 og CE-merke stålkomponenter og / eller byggesett samt utstede Ytelseserklæring, påpeker han.