Endringer i plan- og bygningslov – "djevelen" ligger i detaljene

Regjeringen svinger seg til de store høyder når den sier at siktemålet med forslaget er raskere saksbehandling, i balanse med rettsikkerhet og kvalitet i det ferdige produkt. Man trenger ikke være stor spåmann for å fastslå at lovforslaget, med unntak av muligens noe mindre justeringer, vil få bred tilslutning i Stortinget. Min erfaring er at de fleste politikere når vi kommer til plan- og bygningsloven, vil oss alle godt. Det er lite av politisk ideologi i saksfeltet, men et stort og krevende område som angår oss alle. Derfor er lov- og regelverk i byggsektoren omfattende, og vil alltid være det. Allikevel er det åpenbart at det kan forenkles, uten at rettsikkerhet, produktivitet og kvalitet forringes.

Plan og bygningsloven er på vesentlige områder full av gode bestemmelser som ikke blir oppfylt og det er enkelt å ta snarveier. Det er to grunner til dette. Underliggende regelverk bestående av forskrifter med tilhørende veiledninger, oppfyller ikke på viktige områder lovens ordlyd eller intensjon. Videre er det betydelige svakheter knyttet til gjennomføring og oppfølging av regelverk. Vi har en situasjon hvor det på vesentlige områder ikke er krav til kompetanse, og på områder hvor dette er stilt, svikter det stort i etterlevelsen. Dessverre, og ikke uten grunn, er det en rådende oppfatning at det i mange sammenhenger er slik at hvem som helst kan gjøre hva som helst.

Etter å ha fulgt lov- og regelverksutviklingen gjennom en god del år, og samtidig ha mulighet til å se hva som faktisk skjer, er min konklusjon at det er stor avstand mellom føringer og ambisjoner i plan- og bygningsloven, målt opp mot virkeligheten. Det slår meg at hvis man i denne sektoren hadde satt ned en "Gjørv-kommisjon" slik Stoltenbergregjeringen gjorde etter 22. juli, vil man fått tilsvarende tilbakemeldinger som: " Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for har vært for svak" , og " Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig".

Tross krav om mer kompetanse, bedre bygg og ansvarliggjøring av aktørene i gjeldende plan- og bygningslov har utviklingen på mange områder gått i feil retning. Det er mange flinke folk og foretak på alle nivåer i næringen, men utviklingstrekket for næringen i sum er negativ. Byråkratiet i forbindelse men regulering og byggesaksbehandling skaper i mange sammenhenger ikke merverdi for noen. Kompetanse ute i mange prosjekter er ikke i henhold til de krav som myndighetene har bestemt og kundene forventer. Oppfølging av dette gjennom byggesaksbehandling, tilsyn og kontroll er med noen hederlige unntak, helt fraværende.

Det har ikke vært mye debatt og innsigelser mot det lovforslaget som nå er fremmet av regjeringen, og der hvor det har kommet motforestillinger henviser regjeringen til det kommende forskriftsarbeid. Kommunal og moderniseringsdepartementet har en stor oppgave foran seg når de nå skal i gang med å utvikle regelverket.

Jeg liker regjeringens ambisjoner og innretningen på forslagene til endringer i plan- og bygningsloven. Men det er ikke første gang man vil forenkle sektoren, sikre kvalitet og en seriøs byggenæring samtidig. Det endelige svaret ligger i forskrifter, sørge for at disse etterleves, ansvarliggjøring av kommunenes rolle og ikke minst, sørge for et tilsyns- og kontrollapparat med kompetanse og ressurser som er så tilstrekkelig at det bidrar til en atferdsendring ute i tiltakene.

Dette vil stille krav til regjeringens gjennomføringsevne, kreve ressurser, nytenkning, og et presist regelverk. "Djevelen" ligger i detaljene.