– For det første er vi uforstående til at regjeringen ga opp denne saken i mars og aksepterte de nye reglene. Men når det først har skjedd, må de ta ansvar og sørge for konkrete tiltak for bedriftene som rammes, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Han forventer at avgiftskronene staten får inn som følge av at færre bedrifter kan operere med lavere satser for arbeidsgiveravgift, må betales tilbake. Regjeringen har selv i et tidligere anslag påpekt at økt arbeidsgiveravgift vil gi mellom 0,5 og 1 milliard kroner i merinntekt til staten.
– Noe av dette bør brukes til transportstøtte for å redusere økte fraktkostnader, mener Vedum.
Får svar
Finansminister Siv Jensen (Frp) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har invitert til en pressekonferanse klokken 12, der forslaget til endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blir presentert.
Samtidig skal statsrådene redegjøre for kompenserende tiltak overfor sektorene som ifølge ESAs retningslinjer ikke lenger kan få differensiert arbeidsgiveravgift.
– Situasjonen er alvorlig for mange virksomheter ute i distriktene. En transportbedrift i Nord-Norge med 50 ansatte og lønnsutgifter på 20 millioner kroner risikerer å måtte betale 2-3 millioner kroner mer i avgifter i året. Det er store summer vi snakker om, og virkningene kan bli dramatiske, sier Sp-lederen.
Det er nye EU-regler om regional statsstøtte som gjør at det er nødvendig å endre den norske ordningen med ulik arbeidsgiveravgift rundt om i landet. Regjeringens foreløpige svar har vært å utvide ordningen til 31 nye kommuner, men bedrifter i en rekke sektorer mister uansett retten til differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette gjelder blant annet innen transport, energi, finans og forsikring samt produksjon av stål og syntetiske fibre.
Konsekvenser
Konsekvensene av omleggingen vil kunne bli store – også for innbyggerne. At transportselskaper i Nord-Norge fra 1. juli vil måtte betale full avgiftssats på 14,1 prosent, vil gjøre mat, forbruksvarer og bussbilletter dyrere, ifølge NHO. Også reiselivsbransjen frykter for konsekvensene.
Statsminister Erna Solberg (H) har lovet kompenserende tiltak – uten å garantere at bedriftene får refundert alle ekstrautgiftene som følger av økte avgifter i distriktene.
– Vi har tenkt å tilbakeføre de midlene vi får i merinntekt til de regionene de kommer fra. Men det er ikke enkelt å kompensere hver enkelt bedrift krone for krone, sa Solberg da saken var oppe til debatt i Stortingets spørretime 19. mars.
Den politiske debatten har som oftest endt med gjensidige beskyldninger mellom regjeringspartiene og den rødgrønne opposisjonen. Solberg har selv avvist alle anklager fra Senterpartiet som mener regjeringen har vært for ettergivende overfor Brussel i denne saken.
– Dette er et resultat av vedtak fattet i EU i juni fjor, sa Solberg i stortingsdebatten og la til at hun fant det «litt spesielt» at den forrige regjeringen ikke hadde orientert Stortinget om saken.
Utsettelser
Ifølge finansminister Siv Jensen (Frp) har regjeringen jobbet iherdig inn mot EU-systemet for å få til endringer i regelverket som umuliggjør dagens norske modell for differensiert arbeidsgiveravgift.
– Vi har hele tiden forsøkt å påvirke utfallet på en slik måte at det blir best mulig for Norge. Det arbeidet fortsetter helt inn til døren stenges, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB i mai.
En grundig prosess inn mot de besluttende organer i Brussel er viktig, poengterte hun.
– Det gir bedre forutsigbarhet enn å legge fram et forslag som senere kunne bli endret på grunn av ESAs vedtak, sa Jensen.
ESA er EFTAs overvåkingsorgan og har som hovedoppgave å sørge for at Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-avtalen.