– Utbyggingen av Johan Sverdrup og de andre feltene på Utsirahøyden er av stor strategisk betydning for nasjonen Norge. Hvilken investeringsbeslutning som fattes i dag, vil være avgjørende for Norges utslippsnivå i 2050, sier nestleder Kari Elisabeth Kaski i miljøstiftelsen Zero til NTB.
Beregninger som Miljødirektoratet har gjort, viser også at det vil bli så godt som umulig for Norge å nå sitt klimamål for 2020 uten en full elektrifisering av Utsira.
Stortingsflertallet ønsker å sikre at de fire oljefeltene det er snakk om, skal forsynes med kraft fra land med en områdeløsning for hele Utsira-høyden.
Men Statoil har foreløpig bare besluttet å forsyne det største feltet, Johan Sverdrup, med miljøvennlig kraft fra land. Alternativet er forurensende gassturbiner. Selskapet ønsker en tofaset utbygging, noe skeptikerne frykter skal føre til at de tre øvrige feltene ikke får kraft fra land.
Kutte utslipp
Tirsdag behandler Stortingets energi- og miljøkomité et Utsira-forslag fra SV, som krever mer informasjon fra regjeringen og Statoil om beslutningsgrunnlaget for utbyggingen.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup-feltet sikrer kraft fra landløsning for hele kraftbehovet for hele Utsirahøyden fra første dag i Johan Sverdrup-feltets operasjonstid», heter det.
Elektrifisering av hele Utsira vil kunne hindre utslipp på rundt 800.000 tonn CO2 fram mot 2020.
Zeros Kaski mener det er den norske befolkningen som sitter med risikoen hvis ikke Statoil går inn for en full elektrifisering av hele Utsira-høyden.
– Velger Statoil å ikke elektrifisere, vil folk flest og fastlandsindustrien måtte redusere sine utslipp ytterligere og ta regningen det medfører, sier hun.
Gikk i rette
Statoil blir skarpt kritisert for å overdrive kostnadene ved å bygge en 200 megawatts kabel som må til for å kunne forsyne alle feltene med kraft fra land når de er bygd ut.
Statoils Terje Thorsen, som er ansvarlig for prosjektstyring av Johan Sverdrup, avviser at selskapet har presset opp kostnadene for å vise at elektrifisering er ulønnsomt og dermed slippe å forsyne alle feltene med strøm fra land.
Statoil er også blitt anklaget for å legge inn en for høy strømpris i sine anslag for den såkalte tiltakskosten, altså hva det koster å forsyne feltene med kraft fra land per tonn reduserte CO2-utslipp.
Statoil-sjef Helge Lund gikk sist uke kraftig i rette med kritikerne. Han pekte overfor NTB på at hele selskapets industrielle og økonomiske troverdighet hviler på at Statoils analyser er basert på den beste kunnskapen som er tilgjengelig.
– Må svare
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) får for sin del kritikk for å stole for mye på operatørenes beregninger – og for ikke å informere Stortinget godt nok om utbyggingen og kostnadene.
– Olje- og energiministeren må svare Stortinget på om han vil ha ren kraft fra land til alle oljefeltene, eller om han vi la noen av dem drives med forurensende gasskraftverk, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås til NTB nylig.
Kaski mener de store sprikene i kostnadsanslagene for elektrifisering gjør det uansvarlig å la Statoil sitte med definisjonsmakten i saken.
– Statoil må offentliggjøre sine forutsetninger, og miljømyndighetene må få tilgang til det samme grunnlaget som oljemyndighetene, krever hun.