─ Det er ikke bærekraftig at vi skal transportere moduler så langt når vi har så mye skog som ikke er utnyttet og kan brukes i Norge. Vi må se på om det kan gjøres ting for å håndtere denne problemstillingen. Det er en fallitterklæring, selv om jeg forstår at Norge ikke kan konkurrere mot kostnadsnivået i Kina, sier han til Byggeindustrien.

─ En sak for myndigheter og storting

Han mener det ikke er bærekraftig hverken i et klimaperspektiv eller sett i lys av at politikerne ønsker mer aktivitet i landet.

─ Jeg har ingen klare løsninger per i dag, men det er en problemstilling vi som var til stede på møtet med ble gjort kjent med. Vi vet at det er importert moduler fra Europa og Baltikum, men at man nå vurderer å importere fra Kina, gjør det inntrykk. Dette er en sak både myndigheter og Stortinget bør være opptatt av, sier han.

 

Sittende til venstre: Ingvild Kjerkol, adm. dir. Heidi Kielland i Treindustrien, styreleder Tuva Barnholt i treforedlingsindustriens bransjeforening , Bente Løvenskiold Norskog. Stående, fra venstre: Øystein Hansen, Sverre Myrli, Jørn Prangerød Fellesforbundet, Magne Rommetveit Kjell-Idar Juvik, Else-May Botten, Tor Jørgen Lindahl LO, Hege Holt Nilsen Nobio, Håvard Almås MEF, Samfunnskontakt Ellen Alfsen Skogeierforbundet, Dag Skjølaas rådgiver i Skogeierforbundet,

Fremmer bærekraftige løsninger

Heidi Kielland representerte Treindustrien på møtet i Stortinget. Hun sier til Byggeindustrien at Treindustrien har stor respekt for  konkurranse fra andre produkter og løsninger.

─ Vi er ikke prinsipielt mot moduler eller import, men det vi tar opp nå er at vi må ha konkurransedyktige rammebetingelser slik at vi kan tilby bærekraftige løsninger i både et miljøperspektiv, men også i et økonomisk og sosialt perspektiv. Slik situasjonen er i norsk byggenæring, har vi ikke like konkurransevilkår. Vi står overfor en omfattende import og omfattende useriøsitet i byggenæringen. Vår budskap er at politikerne må fremme bærekraftige løsninger, men da må fornybarhet og livsløpsbetraktninger inn som et krav, sier hun.

─ Kan du konkretisere de ulike konkurransevilkårene?

─ Det går på at vi har andre transportvilkår. Det er langt dyrere å drive transport i Norge enn i andre land og vi har et skatteregime som gjør at det er ulike vilkår. Vi har også et høyere lønnsnivå i Norge, men det aksepterer vi som en del av et sterkt marked i Norge i dag, sier hun.

Hun mener det i dette lyset må på plass kompenserende virkemidler fra myndighetenes side.

─ De må få kontroll på det useriøse byggemarkedet, men vi må også begynne å tenke miljø i større grad. Det punktet angriper vi spesielt nå i arbeidet mot beslutningstakerne. På dette området har Norge en mulighet til å ha et konkurransefortrinn. Vi har overskudd av skogressurser, la oss utnytte denne ressursen, oppfordrer hun.

Ønsker bærekraft inn i Teknisk forskrift

Hun forventer at politikerne fanger signalene som ligger i byggevareforordningen om fornybarhet og gjenvinning av bygningmaterialer.

─ Politikerne må gå i front og komme med tiltak slik at man i Teknisk forskrift vektlegger bærekraft gjennom livsløpsbetraktninger. Vi må utnytte de mulighetene vi har, det gjør vi ikke i dag, fastslår hun.

Organisasjonene i verdikjeden til skog- og treindustrien la torsdag frem et felles budskap for å fremme næringsutvikling i skog – og treindustrien.

Organisasjonene ble invitert på Stortinget av Arbeiderpartiets representanter i Transport- og kommunikasjonskomiteen, men også representanter fra Næringskomiteen deltok på møtet, hvor Arbeiderpartiets representanter var i kraftig flertall.

Organisasjonene var representert ved Treindustrien, Fellesforbundet, LO, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Nobio og Skogeierforbundet.

─ Det var veldig nyttig å få samlet informasjon over utfordringene denne næringer er i og hvilke tiltak den ser for seg. Vi ser fram til å ha et tett og godt samarbeid framover med organisasjonene. Her er det konkrete ting man er nødt til å se på, videre sier Juvik og nevner blant annet elavgift for treforedlingsindustrien og fortsatt fokus på klassifisering av veger for tunge vogntog.

Sistnevnte er arbeid som fortsatt henger i mange kommuner.