Hvem skal gjennomføre vegløftet?

Interessen for anleggsfagene er sterkt økende, og man bør tilrettelegge for flere skoleplasser. Vi vil trenge flere dyktige fagarbeidere i årene som kommer.

I år er det 981 primærsøkere til VG2 Anleggsteknikk, men det finnes bare 618 tilgjengelige skoleplasser på landsbasis. Resultatet er at 36 prosent av søkerne ikke kommer inn på førstevalget, opp fra 28 prosent i 2013. Fra flere fylker merker man en markant økning og stedvis en dobling av søknadsmengden bare de siste to-tre årene. MEF mener aktiviteten og de gode framtidsutsiktene i anleggsbransjen øker interessen for anleggsfaget.

Det er svært uheldig at så mange ikke får innvilget førstevalget sitt. Anleggsbransjen er i sterk vekst, og står klar til å ta i mot ungdommer etter endt utdanning. Antallet skoleplasser må økes. Først når dette er på plass kan man snakke om en helhetlig samferdselssatsing i Norge.

Økt samferdselssatsing

Som kjent legges det opp til økt satsning på samferdsel i Norge i årene fremover. Nasjonal Transportplan 2014-2023 medfører en ressursbruk på over 500 mrd. kroner.

Fra politisk hold hører man ofte om «tidenes samferdselssatsing» og hvor mye penger som bevilges. En helhetlig satsing på infrastruktur må inkludere tiltak som gir ungdom med interesse for anleggsbransjen mulighet til å gjennomføre en god og relevant utdannelse.

Fylkeskommunene får svarteper

MEF har gjentatte ganger bedt regjeringen om å se på tiltak for å øke skoletilbudet innen anleggsfagene, uten å få gehør. Det har da blitt vist til at det videregående skoletilbudet er fylkeskommunenes ansvar, som må prioritere midlene gitt via statlige rammeoverføringer.

Staten skyver her problemet over på fylkeskommunene. Anleggsfagene innebærer bruk av kostbart maskinelt utstyr, og er derfor mer ressurskrevende enn mange andre linjer. Samtidig er fylkeskommunene allerede under et stort økonomisk press og blir sittende med svarteper. Vi mener løsningen vil være at regjeringen etablerer en statlig toppfinansiering av de ressurskrevende skoletilbudene, mens grunnfinansieringen skjer via rammetilskuddet til fylkeskommunene, som i dag. Dette vil sikre at skoletilbudet imøtekommer behovet hos næringslivet og etterspørselen fra elevene.