Planene ligger klare for å bygge nye veger og tunneler for svimlende 4500 millioner kroner i Romsdal og på Nordmøre. For disse pengene skal vi få bedre veger som fører oss raskere og tryggere fram.
Baksida av medaljen er at noen må betale for tidenes største vegsatsing i denne delen av fylket, og noen, det er du og jeg, skriver Richard Nergaard i en kommentar i Romasdals Budstikke. Grenseløst samarbeid. På et kvitmalt og stilig fjordhotell ved Tingvollfjorden møttes 31 utsendinger fra kommunene i Romsdal og på Nordmøre sammen med folk fra det private næringslivet. Datoen 20. september 2004 ble av mange lokalpolitikere beskrevet som en merkedag i samferdselshistorien. Dette var dagen da kongstanken om å spleise Romsdal og Nordmøre sammen til ei felles interessegruppe, bar frukter. Uansett hvordan man snur og vender på det, er et slikt grenseløst samarbeid mellom nabofogderiene verdt å flagge for. Allerede fra første dag ligger det 13 store samferdselsprosjekter og venter på å bli løst. Ideen bak Samspleis er at regionen selv skal bidra med en så stor slump penger at staten ikke lenger kan vri seg unna å bli med på et spleiselag for å få bygd nye veger og tunneler. Gedigen mistillit. I så godt som samtlige kommuner har politikerne resignert når det gjelder å få staten til å gjøre jobben sin, nemlig å utvikle vegnettet i Møre og Romsdal. I stedet for å stå i kø og vente i tiår etter tiår på ei bru, en ny tunnel eller utbedring av riksvegen, velger kommunene å ta skjeia i egen hand, som den nyvalgte styrelederen Ole Eimund Øverland uttrykker det. Brutalt sagt har Nordmøre og Romsdal gjennom Samspleis-selskapet uttrykt en gedigen mistillit til Stortinget fordi rikspolitikerne har forsømt å utvikle samferdselsårene i Distrikts-Norge. Nordmøre og Romsdal er ikke alene i landet om å føle seg oversett, men her har politikerne og næringslivet bestemt seg for å gjøre noe med problemet. Slik handlekraft blir det gjerne resultater av. Sett med brukernes øyne, er det ikke bare fryd og gammen med de mange vegprosjektene som skal bygges. 59 prosent av kostnaden skal brukerne altså bilistene betale i form av bompenger. Mens Oslos innbyggere syter over å måtte betale 20 kroner for å passere bomringen i hovedstaden, må bilisten som skal kjøre fra eksempelvis Åndalsnes til Kristiansund belage seg på å betale rundt 200 kroner i bompenger tur/retur når Langfjordtunnelen og Atlanterhavstunnelen står ferdig. Den ekstra vegskatten kommer til å merkes, for det er ikke småpenger som skal kreves inn for å finansiere de 13 Samspleis-prosjektene. Tenk deg om det kun var befolkningen i Romsdal og på Nordmøre som skulle betalt bompenge-summen på 2655 millioner kroner. Det ville betydd at hver eneste innbygger i vår region måtte belaget seg på å betale over 22.000 kroner i bompenger de kommende 15 årene. I virkelighetens verden blir det slik at regningen kommer til å bli delt på flere bilister _ ikke minst turistene _ men ekstraskatten for vegbrukerne i Romsdal og Nordmøre vil uansett svi. Trangt nåløye. Ikke før er Samspleis AS stiftet, før mange ubesvarte spørsmål dukker opp. Hvilket vegprosjekt skal bygges først? Hvor skal bomstasjonene plasseres? De første svarene på spørsmålene får vi trolig rundt nyttår. Da skal arbeidsgruppene som gyver løs på fintenkingen for henholdsvis Romsdal, Indre Nordmøre og Ytre Nordmøre legge fram sine forslag. Alle er innforstått på at det vil bli en intern dragkamp mellom regionene og kommunene for å få nettopp sitt prosjekt først i køen. Det neste trange nåløyet ligger hos fylkestinget i Møre og Romsdal som på møtet i april skal si sin mening om rekkefølgen på vegprosjektene. Vi minner om at Nordmøre og Romsdal har flertall med 24 mot Sunnmøres 23 stemmer i fylkestinget dersom solidariteten blir fulgt hundre prosent. Nye møteplasser. En positiv effekt av Samspleis blir at det lages nye møteplasser der representanter for kommunene kommer sammen og blir diskuterer vegprosjektene. I et av disse fora, referansegruppa der kommunene stiller med ordførerne, skal prioriteringslista settes opp. Vi merker oss at per i dag har tre av kommunene i Romsdal valgt å stå utenfor det gode Samspleis-selskapet. De tre er Vestnes, Nesset og Aukra. Samspleis klarer seg sikkert godt uten de tre, men det spørs om det vil koste de tre kommunene dyrt å stå på sidelinja når viktige vegløsninger skal bestemmes. Spesielt framsynt er det ikke å spare 10.000 kroner på å kjøpe en aksje i Samspleis, hvis man ønsker å være med der beslutningene tas. Vi håper Samspleis ikke stilltiende godtar å skulle bære hovedtyngden av kostnadene for vegprosjektene på egen rygg, men heller sørger for å gi Stortinget konstant dårlig samvittighet for å forsømme seg med vegutbygging i distriktene.
