Les Byggeindustrien digitalt
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bruke 125 milliarder oljekroner i år. Det utgjør 3,3 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, eller det såkalte oljefondet, og er 0,7 milliarder kroner mindre enn det ble lagt opp til i budsjettet i fjor. Det betyr at det brukes 28 milliarder kroner mindre enn den forventede normalavkastningen i oljefondet, eller den såkalte 4-prosentbanen.
Fortsatt vekst
Det går godt i norsk økonomi. Veksten i fastlandsøkonomien ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen er høy og økende, og arbeidsledigheten er lav. Kontrasten er stor til utviklingen hos mange av våre handelspartnere.
– Vi kan ikke basere oss på at de gode tidene fortsetter av seg selv, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Samtidig som det går bra, ser vi en økende todeling i norsk økonomi. Mens aktiviteten vokser sterkt i næringer som leverer til oljevirksomheten, gjør høye kostnader og lavere etterspørsel i eksportmarkedene situasjonen krevende for andre deler av konkurranseutsatt sektor.
– I lys av situasjonen i norsk økonomi er det riktig å holde igjen i bruken av oljepenger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatte virksomheter legger Regjeringen vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. Regjeringen legger opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med en litt lavere bruk av oljepenger enn lagt til grunn i fjor høst. Regjeringens budsjettforslag gir en bruk av oljeinntekter på knapt 125 milliarder kroner i år. Det tilsvarer 3,3 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland. Bruken av oljepenger er 28 milliarder kroner mindre enn forventet realavkastning av fondet. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst.
– Trygg økonomisk styring er avgjørende for å sikre en fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Med dette forslaget følger Regjeringen opp det bidraget til å dempe kostnadspresset i Norge som partene i arbeidslivet ga i lønnsoppgjøret, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Utgifter
Statsbudsjettets utgifter anslås til å vokse med 3,4 prosent reelt i år, mens den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter er på 6,5 prosent.
Lavere utgifter til blant annet folketrygden bidrar til å redusere underskuddet i budsjettet. Samtidig øker regjeringen utgiftene til blant annet å sikre departementene etter 22. juli med 416 millioner kroner, 329 millioner kroner til brannsikring av Oslotunnelen og tiltak på Ofotbanen og 398 millioner kroner til helsesektoren med blant annet nye IKT-investeringer.
Regjeringen vil også bruke 250 millioner kroner til tiltak for skogsektoren, 172 millioner kroner til oppstart av fire store byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren og nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.
Skatteendringer
Skatte- og avgiftsnivåene er om lag uendret fra i fjor i forslaget til revidert budsjett. Sist helg la regjeringen fram sin tiltakspakke for næringslivet, der bedriftsbeskatningen blant annet ble redusert fra 28 til 27 prosent. Tiltakene er fullt finansiert, ved blant annet at petroleumsnæringen må betale høyere skatt på sine investeringer, og bidrar dermed ikke til endringer av det totale skattenivået.
Til tross for den internasjonale økonomiske krisen, går Norge godt. Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp etter finanskrisen. Likevel nedjusterer regjeringen anslått vekst i Fastlands-Norge til 2,6 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn i anslagene i statsbudsjettet i høst.