Må ikke la oss skremme av økt byggevareimport

Samtidig som flere alvorlige saker om sosial dumping avsløres i Norge, snakkes det i byggevarekretser om et økende problem av byggevaredumping på norske byggeplasser.

Byggevareindustriens forening sendte så sent som i vinter en bekymringsmelding til norske kontrollmyndigheter om at det omsettes utenlandske byggevarer som inneholder høyere konsentrasjon av farlige stoffer enn det som er angitt i produktdokumentasjonen.

Byggenæringsvetereanen Finn Hjulstad er i dag forreningsutvikler i Nordbohus og styreformann i Nordbokjøp og nestformann i Nordbohus. Han mener frykten for de utenlandske importørene i stor grad er uberettiget.

– Norge er en del av internasjonalt marked, og vi er helt avhengige av ressurser fra utlandet – både i den utførende delen men også hos produsentene. De opprinnelige norske produsentene er så små i en internasjonal skala, at de ikke har muskler nok til å drive nødvendig innovasjon og produktutvikling uten bidrag fra utlandet, sier Hjulstad.

Utenlandske eiere dominerer
Den tidligere administrerende direktøren i Nordbohus peker på at de fleste av de store norske byggevareprodusentene i dag har utenlandske eiere. Det er en fordel for bedriftene, mener han.

– Hvem er det som bestemmer hvordan Rocwool produseres? Eller hva med byggevarene som Saint Gobain produserer og eier? Det blir ikke skrudd så mye som en skrue i verken Moss eller Askim uten at det er godkjent i ”det store farlige utland” først, sier Hjulstad.

Bør ruste seg for kamp
Hjulstad mener den norske byggevareindustrien i stedet for å snakke konkurrentene sine ned, bør ruste seg for kamp. For han tror ikke konkurransen vil bli mindre i tiden som kommer.

– Norsk byggevareindustri har en stor utfordring i det å konkurrere mot en stadig større importtrussel, det er det ikke tvil om. Spriket i rammevilkårene er en utfordring som både industrien selv og myndighetene må ta tak i, sier han.

Hjulstad har selv en fortid som importør av utenlandske byggevarer til Norge, og mener han kjenner seg igjen i en del av skremselshistoriene som legges frem fra den gangen han satte i gang med byggevareimport på 80-tallet.

– Da jeg var marketing sjef i Rockwool i England tidlig på 80-tallet kom jeg over den italienske takpappen Derbigum som ble produsert i Belgia. Vi hadde vært på jakt etter enlagstekking som var sterk nok til å legges direkte på Rockwool. Det fantes ikke i Norge og da jeg flyttet tilbake hit ble jeg importør av produktet. Da fikk jeg den norske industrien på nakken, og det ble lagt frem fullt av usakligheter om produktet som viste seg å ikke ha rot i virkeligheten, sier Hjulstad og legger til at det siden den gang er lagt flere millioner kvadratmeter av takpappen i Norge i dag.

– Produktet har 30-årsjubilieum i det norske markedet i dag, sier han og legger til:

– Det første vi gjorde var å teste produktet hos NBI og skaffet oss all nødvendig dokumentasjon. Det er den viktigste barrieren alle såkalte ”billigekopier” må gjennom før de kommer inn i det norske markedet. For vår del viste det seg at produktet var godt, og folkene bak var seriøse.

Sosial dumping mer alvorlig
Men også Hjulstad tror det finnes dårlige utenlandske byggevarer på det norske markedet og trekker varer som utenlandske underentreprenører drar med seg fra sine respektive hjemland frem som et problemområde.

– Alle i næringen har ansvar for at varene som brukes tåler dagens lys, og jeg tror de fleste seriøse aktører tar dette ansvaret, sier han.

– Men når det er sagt, så er jeg i større grad bekymret over de elendige menneskelige forholdene som er avdekket hos utenlandske underentreprenører på både Oslo Lufthavn Gardermoen og Coop-bygget på Gardermoen. Det er langt mer alvorlig at mennesker utnyttes på det groveste, enn om det skulle bli brukt en utenlandske byggevare som ikke har de norske godkjenningene på plass, sier Hjulstad.