Ønsker mer konkurranse i frie yrker

Konkurransetilsynet er bekymret for svak konkurranse og høyt prisnivå hos utøvere av frie yrker, som eiendomsmeglere, advokater og tannleger, sier sjeføkonom Lars Sørgard.

I en rapport om konkurransen i ni frie yrker fastslår tilsynet at flere interne retningslinjer i bransjeforeninger kan være ulovlige etter konkurranseloven. Samtidig bør offentlig sektor sørge for at regulering av disse bransjene legger til rette for sunn konkurranse. I rapporten har Konkurransetilsynet særlig sett på et utvalg frie yrker. Dette er yrkesgruppene arkitekter, ingeniører, eiendomsmeglere, takstmenn, advokater, leger, tannleger, veterinærer og farmasøyter. - Vi tror det er rom både for bedre ivaretakelse av konkurransehensyn ved utforming av offentlige reguleringer, og for økt bevissthet om konkurransereglene hos utøverne og deres organisasjoner. Med denne rapporten, hvor vi blant annet gjennomgår ni frie yrker og beskriver sentrale bestemmelser i konkurranseloven, ønsker vi å bidra til dette, sier Lars Sørgard. Sterke bransjeforeninger Alle de ni yrkene som er omhandlet i rapporten er preget av bransjeforeninger hvor nesten alle som utøver yrket er medlemmer. Ofte har disse organisasjonene en viktig rolle i å sette standarder for medlemmenes yrkesutøvelse, gjennom blant annet etiske regler. - Regler som kun gjelder den faglige utøvelsen av yrket er vanligvis uproblematiske. En bransjeforening kan imidlertid ikke forby et medlem å annonsere for sine tjenester i et annet medlems geografiske hjemmeområde, eller anbefale nivået på eller beregningen av honoraret. Det er aktørenes eget ansvar å påse at de ikke opptrer i strid med konkurranseloven. Bransjeforeninger for frie yrkesutøvere bør derfor foreta en kritisk gjennomgang av sine interne regler, ordninger og øvrige aktiviteter, sier Sørgard. Gjennom arbeidet med rapporten er det avdekket enkelte forhold som kan være ulovlige etter konkurranseloven. Disse vil bli fulgt opp av Konkurransetilsynet som enkeltsaker. Delegering kan være uheldig Ifølge rapporten kan offentlige ordninger og praksis som delegerer ansvar og kontrolloppgaver til bransjeforeninger, være uheldige for konkurransen. Slik delegering finnes for eksempel innen spesialistgodkjenning av leger og tannleger. - En bransjeforening kan ikke antas å være nøytral og objektiv overfor interessene til ikke-medlemmer og forbrukerne. Det er derfor særlig viktig at myndighetene er bevisst på de interessekonfliktene som kan oppstå mellom foreningens rolle som myndighetsorgan og andre roller, påpeker Lars Sørgard. Offentlige tiltak Tjenestene de frie yrkesutøverne tilbyr, er som regel regulert gjennom offentlige tiltak for å sikre brukernes rettigheter. Det kan for eksempel være en autorisasjonsordning med enerett til å utføre visse oppgaver, krav til selskapsform, eierskap, samarbeid med andre profesjoner, eventuelt også restriksjoner på utøvernes atferd i markedet (prissetting, markedsføring). - Reguleringene kan være nødvendige for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenestene, personlig ansvar og uavhengighet. Samtidig kan de ha negativ effekt på etableringsmulighetene og konkurransen i markedene. Offentlige myndigheter bør derfor kritisk vurdere utformingen av sektorreguleringer, fastslår Sørgard. - Konkurransetilsynet peker i rapporten på alternative måter å sikre forbrukernes rettigheter på, blant annet effektiv kvalitetskontroll, klagenemnder og større krav til prisopplysning, sier tilsynets sjeføkonom.