Overraskelse og misnøye med moderate oppgjør

– Vi har større ambisjoner enn 75 øre mer i timen. Hvor smertegrensen går, vil jeg ikke flagge på forhånd, sier Unios forhandlingsleder, Arne Johannessen, til Dagsavisen.

Han førte sine medlemmer ut i streik under hovedoppgjøret i fjor og er ikke redd for å gjøre det igjen – frontfag eller ei. Tradisjonelt har det vært de offentlig ansatte generelt, og lavlønte grupper i stat og kommune spesielt som har hatt vanskeligst for å akseptere taket industrioppgjøret setter for lønnsoppgjørene.

– Vi forventet et moderat oppgjør mellom NHO og LO, men at det ble så lavt, er litt overraskende, sier Johannessen.

Unio, YS stat, LO stat og Akademikerne starter sine forhandlinger fredag og har tiden på seg til 1. mai med å komme til enighet. Det betyr at store grupper kan bli tatt ut i streik fra rundt midten av måneden hvis det blir brudd og den påfølgende meklingen ikke fører fram.

Vanskelig å godta

Oppgjøret mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) endte med et generelt tillegg på 75 øre til, mens de som tjener minst får 1 kroner og 40 øre. Da YS Spekter og LO Stat tirsdag avsluttet sine forhandlinger, var fasiten nøyaktig den samme, helt i tråd med føringene fra frontfaget.

Senere tirsdag kom meldingen om at også Virke og LO holder seg innenfor frontfagets ramme.

Det sies at en god forhandlingsløsning er en ingen av partene er helt fornøyd med. Det kunne LO-leder Roar Flåthen skrive under på da han kommenterte LO/NHO-resultatet.

– Jeg innrømmer jeg måtte gå noen runder med meg selv for å kunne godta et generelt tillegg på under én krone. Men siden vi fikk såpass uttelling for de lavtlønte, fant vi å kunne inngå en avtale. Dette kommer særlig kvinner til gode, sa han.

Regjeringen, som normalt er svært forsiktig med å kommentere og karakterisere det partene i arbeidslivet holder på med seg imellom, er denne gangen full av godord.

– Det er en svært viktig beslutning og en svært viktig avtale som baner vei for å redusere veksten i lønnsutgiftene, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til Reuters.

Venter rentekutt

Rammen i frontfaget var på fattige 3,4 prosent – godt under Norges Banks anslag om en lønnsvekst for industriarbeiderne på 4 prosent i gjennomsnitt. Resultatet er så moderat at det nå borger for kutt i styringsrenta, fordi lønnstillegget legger mindre press på prisnivået enn sentralbanken har lagt opp til.

– Dette øker sjansen for rentekutt, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets, etter at resultatet av lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ble kjent mandag morgen.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er enig. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen lurer på sin side på om rentekuttet kommer allerede på første rentemøte, 8. mai.

Styringsrenta settes blant annet ut fra et mål om å holde inflasjonen på 2,5 prosent. Når det er mye penger i omløp og etterspørselen er stor, stiger prisene raskt. Når folk derimot ikke får så mye mer å rutte med som sentralbanken ventet, kommer heller ikke prisene til å stige like raskt som ventet. Da må renta ned for å stimulere til forbruk og raskere prisvekst.