Steinar Gullvåg
Stortingsrepresentant (A), Vestfold
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening
Tore Frellumstad, Abelia
Per Jæger, Boligprodusentenes Forening
Det har Arbeiderpartiet tenkt å gjøre noe med.
Da må vi bygge mer!
Følgelig må vi legge til rette for økt boligbygging. Særlig gjelder dette bygging av utleieboliger. Videre må vi gjenreise Husbanken som et viktig boligpolitiskverktøy. Og vi må øke støtten til dem som trenger hjelp til å bo.
Skal vi lykkes med nye boligpolitiske mål, er vi avhengige av at landets kommuner. Det er der folk skal bygge og bo. Kommunene har ansvar for arealplanlegging og reguleringsplaner. De skal sørge for rask byggesaksbehandling og bygge kommunale utleieboliger. I tillegg til kommuneplanen må kommunene derfor utarbeide helhetlige planer for boligbygging, utvikling av infrastruktur og samferdsel. Planene må også omhandle fortetting og fornyelse av eksisterende boligmasse.
Samtidig er det nødvendig å forenkle byggesaksbehandlingen. Plan- og bygningsloven må gjennomgås slik at lovverket bidrar til økt boligbygging, snarere enn å hindre det. Det innebærer også at det innføres elektronisk plan- og byggesaksbehandling slik at søknadsprosessene forenkles. Videre bør klageadgangen begrenses der det bygges i samsvar med vedtatt reguleringsplan.
Konkret betyr det blant annet:
* At vi setter klare mål for boligbyggingen i forhold til befolkningsveksten i årene som kommer.
* At vi styrker den statlige koordineringen av boligpolitikken.
* At vi øker Husbankens lånerammer
* At vi bedrer ordningen med startlån til unge mennesker
* At vi etter hvert bygger 2000 nye studentboliger årlig.
Dersom dette nå høres ut som et valgprogram, er det nettopp det det er!
Boligpolitikken blir et tema i en tilstundende valgkamp fordi folketallet øker med en million i løpet av en 20-årseriode. Altså vil boligbehovet øke kraftig. Presset på knappe arealer vokser og vi må for all del unngå å bygge ned den beste jordbruksjorda i landet. I framtida må vi derfor bygge høyt og tett, særlig i byområdene
Siden 80-tallet, da Willoch-regjeringen avregulerte boligmarkedet, har boligpolitikken i stor grad vært overlatt markedet. Med unntak av en periode på slutten av 80-tallet/begynnelsen på 90-tallet, da fallende boligpriser skapte en nasjonal bankkrise, har dette gått relativt bra. Stadig økende priser har imidlertid ført til at ubemidlet ungdom, altså unge mennesker som ikke kan lite seg på formuende foreldre, har fått problemer med å komme inn på boligmarkedet. Og med en boligpolitikk som baserer seg på at folk flest eier sin egen bolig, er utleiemarkedet forståelig nok begrenset.
I 2013 vil vi ventelig bygge 30 000 nye boliger. Vi må opp i 40 000 nye boliger årlig om vi skal holde tritt med befolkningsutvikling. Det er også en utfordring for byggeindustrien.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer