Slik strør du riktig

De fleste er enig i at det er smart å strø når det er glatt på trappa. Men ikke alle vet hvordan det skal gjøres. Her er ekspertens råd.

– Vi har prøvd alle mulige typer singel og sand, og vi har kommet fram til at skjellsand er det beste, sier kommuneoverlege Helge Lund i Os i Østerdalen.

Han lærte en hel del om kunsten å strø da kommunen som et trygghetstiltak skulle tilby gratis strøsand til eldre.

Skjellsand er en miljøvennlig blanding av sand og knuste skjell som hentes opp fra havbunnen. Den egner seg meget godt som strøsand fordi den biter seg fast i underlaget. Den er også behagelig og trygg å gå på, slik at man unngår unødige fall på glatte trapper og gangveier.

– Skjellsand er ikke som singel, som lett får en hinne av is når temperaturen øker og det smelter litt, og så fryser på igjen. Vanlig sand er heller ikke så bra fordi den raskt sklir av. Å bruke salt er utelukket fordi saltet skader underlaget og er uheldig for miljøet, sier Lund.

Gjør det enkelt
En annen erfaring er at det enkleste ofte er det beste.

Etter å ha vurdert ulike måter å strø på, endte man i Os med å plassere en liten plastbøtte utenfor inngangsdøren til de eldre. I bøtta var det skjellsand og en liten spade.

– Da kan man strø litt og litt foran seg når man går ut, og da er man trygg. Dersom man først må gå ut i boden eller garasjen for å hente strøsanden, kan uhellet skje på veien, sier han.

Det er folk fra kommunens frivillighetssentral som kjører ut strøbøttene. Tiltaket er blitt vellykket på flere måter.

– Ikke bare har vi redusert antall fallskader til det halve og spart samfunnet for store summer i sykehusbehandling og rehabilitering. Prosjektet har også vist seg å bli et viktig og trivelig kontaktpunkt mellom kommunen og innbyggere. Her på Os er det mange eldre som bor litt avsides til, sier Helge Lund.

Trygge lokalsamfunn
Utdelingen av strøsand i Os kommune er et eksempel på lokale tiltak som gjøres i sikkerhetsprosjektet Trygge lokalsamfunn. Ideen er et ledd i Verdens helseorganisasjons satsing på ”Safe Communities”, og er en modell og en metode for å forebygge skader og ulykker lokalt.

I Norge ledes prosjektet av Skadeforebyggende forum.

– I dag er det 20 norske kommuner som er godkjente medlemmer av Trygge lokalsamfunn. Tiltakene som er satt i verk omfatter alt fra sikkerhet for barn og unge i trafikken, holdningskampanjer mot overgrep og narkotika, og trygghetstiltak for eldre og uføre, slik som strøprosjektet i Os, sier daglig leder Eva Jakobson Vaagland i Skadeforebyggende forum.