Les Byggeindustrien digitalt
BNL har med støtte fra NHO jobbet hardt for å beholde ordningen. Møter både med Regjeringen og ESA har vært gjennomført som en del av lobbyarbeidet.
– Vi argumenterte med at ordningen med id-kort bidrar til å forenkle hverdagen på en byggeplass, både med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. I tillegg er ordningen med å hindre unndragelse av skatt og avgift blant underleverandører. Jeg tror ESA har skjønt at id-kortordningen gjør det enklere å handle med blant andre utenlandske bedrifter, og den har ikke noen negativ innvirkning på den frie flyten av tjenester i EØS, sier Lågøyr.
Låøyr mener at det har vært viktig at NHO har støttet BNL i denne saken og dermed bidratt til at ordningen med id-kort kan opprettholdes.
ESA åpnet saken i 2009 på bakgrunn av en anonym klage , som mente at forskrift om id-kort for bygge- og anleggsbransjen var i strid med EUs tjenestedirektiv og EØS-avtalen artikkel 36.
– Vårt arbeid med å beholde id-kortene har hatt fullt gjennomslag, sier Lågøyr.
Forskrift om id-kort i bygge- og anleggsplasser stiller krav om at alle som oppholder seg på bygge- og anleggsplasser skal ha id-kort. Formålet med ordningen er å ivareta helse, miljø og sikkerhet på byggeplasser. Id-kortene har stor betydning for Arbeidstilsynet når de er ute på tilsyn. Også skattemyndighetene kan be om å få se id-kortene i sin kontrollvirksomhet.
– Nå når all tvil om gyldigheten av id-kortene er avfeid må myndighetene styrke innsatsen med kontroll av de useriøse bedriftene, samtidig som vi kan prioritere tiltak som forbedrer ordningen ytterligere, sier Lågøyr.