Les Byggeindustrien digitalt
Direktoratet foreslår en rekke tiltak, blant annet nye rutiner for å sikre godt språk i statlig regelverk.
Blant de ti lovene Difi har sirklet inn, er fire lover knyttet til hus og hjem. Dette er lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder, tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, husleieloven og tomtefesteloven.
– Forvaltningen har ikke god nok kompetanse og forståelse av det å skrive klare lov- og forskriftstekster. Hverken medarbeidere eller ledere legger spesielt vekt på klart lovspråk, det er ingen faste rutiner på språklig kvalitetssikring, sier Difi-sjef Hans Christian Holte i en pressemelding.
Han mener at nye systemer for å sikre kvaliteten på lovspråket må til, gjerne i form av nettverk med språkvitere. Difi foreslår også klarspråktiltak for medlemmer av lovutvalg og for jusstudenter.
Den nye rapporten "Kan lovspråk temmes?" inneholder en undersøkelse av hvordan saksbehandlere bruker lov- og forskriftstekster i saksbehandlingen, og hvordan de oppfatter den språklige kvaliteten i tekstene. Undersøkelsen gjelder også lederes og saksbehandleres oppfatninger om mulige årsaker til at lover og forskrifter ikke er skrevet i et klart språk. Rapporten inneholder en analyse av funn og forslag til tiltak.
Holte sier at dårlig språkkompetanse ikke er den eneste årsaken til at lover og regler blir vanskelige å forstå.
– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra jurister om at det er en stor utfordring å få til et enklere språk, og samtidig ivareta den juridiske presisjonen. Men klart språk går ikke ut på å fjerne alle faguttrykk i en tekst, i hvert fall ikke så lenge de er godt forklart. Typiske språkproblemer er heller dårlig setningsbygning og vage og flertydige ord, sier Holte.
En annen årsak til uklart språk kan være at en tekst av bestemte grunner ikke er ment å være presis. Fremforhandlede regler innebærer gjerne kompromisser, noe som fører til at formuleringen blir vag.