Vendepunkt eller mageplask i nord

StatoilHydro fikk tidligere i høst opsjon på å få delta på den enorme Stockman-utbyggingen på russisk sektor i Barentshavet. Dette har blitt sett på som et helt avgjørende vendepunkt for nordområdesatsingen. Da strategien ble presentert for to år siden, var en av hovedpilarene å få til et større industrielt samarbeid med russerne i petroleumssektoren.

Lyktes
- På dette området har nordområdesatsingen lyktes. Kombinasjonen av godt utenrikspolitisk håndverk og faglig/industriell dyktighet hos StatoilHydro har ført til resultater. Men det gjenstår å se hvordan resultatene viser seg i nord i form av ringvirkninger, sier universitetsrektor Jarle Aarbakke som også leder regjeringens ekspertutvalg for nordområdene.

Ikke med
Lederen for NUPIs energiprogram, Indra Øverland, minner om at StatoilHydro ikke er med på Stockman - ennå.
- De har fått en opsjon til å kjøpe seg inn og skal delta i planleggingen. Men den endelige avgjørelsen tas først i 2009. Selvsagt er det grunn til optimisme i Nord-Norge etter at StatoilHydro har fått denne opsjonen. Men de direkte positive ringvirkningene av et Stockman-engasjement vil være små og ta lang tid, sier Øverland til NTB.

Akilleshæl
Han er ikke imponert over det konkrete innholdet i nordområdestrategien, og viser til at mye av de pengene som regjeringen har bevilget som nordområdesatsing, er regulære budsjettposter til undersøkelser og havforskning i ny innpakking.

- Regjeringen har et problem. Jonas Gahr Støre er en ekstremt god og velformulert taler. Det kan bli hans akilleshæl som ryker i 2008, dersom han ikke innfrir de store forventningene som er skapt. Det regjeringen putter inn i nordområdesatsingen er tomt og flaut, og det begynner å bli åpenbart for mange som følger med på dette, sier Øverland.

Tidsskille
For Rune Rafaelsen som leder Barentssekretariatet i Kirkenes, framstår den norske åpningen på Stockman som et viktig tidsskille i Barentssamarbeidet.
- Dette er det første gigantiske industriprosjektet som gjennomføres i samarbeid med Russland. Jeg er mest opptatt av den sikkerhetspolitiske dimensjonen i dette samarbeidet. Stockman er så stort at det må bygges opp infrastruktur også på norsk side for å støtte opp om dette, sier Rafaelsen.
Han mener 2008 må bli det året både norske og russiske myndigheter rydder opp i en uholdbar situasjon for grensepasseringer.
- Det må bli lettere for russere å komme til Norge, sier han.

Forberedelse
Skipsreder og industrieier Felix Tschudi er en av dem som tror på utvikling i nordområdene. Han har kjøpt Sydvaranger ASA og planlegger kaiutvidelse, mellomlagring av russisk malm, eiendomsutvikling og ny gruvedrift i Kirkenes.
- Vi tror at 2008 blir et forberedelsesår. Det er ikke slik at ting braker løs over natta etter at StatoilHydro har fått et bein inn i Stockman-utbyggingen, sier Felix Tschudi til NTB.

Uro
Både han og Jarle Aarbakke understreker at mangelen på kvalifisert arbeidskraft både til en eventuell leverandørvirksomhet og i nye næringer kan bli et stort problem.
Jarle Aarbakke bekrefter overfor NTB at det er en begynnende uro å spore i nordnorske miljøer for at nordområdesatsingen blir for mye framtidsprat og for lite konkrete tiltak.

- Men dette er en langsiktig strategi som også skal skaffe resultater ut over petroleumssektoren. Jeg er mest bekymret for om vi har kvalifisert arbeidskraft nok til å utnytte mulighetene i framtidens industri, sier Aarbakke og nevner reiseliv og bioprospektering som eksempler på framtidssatsinger med stort potensial i nord.