Illustrasjonsfoto

Utvalgte kommuner skal få realfagsløft

Rundt 25 kommuner skal bli fyrtårn i regjeringens kommende realfagssatsing.

Fakta om matteutfordringer i norsk skole

*Nesten én av fire norske elever er på det laveste nivået i matematikk. Skolen klarer ikke å heve de svakeste.

*Samtidig scorer få norske elever høyt i faget. Bare én av ti presterer på høyt nivå i matematikk.

*Den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 viste at andelen norske elever med full fordypning i matematikk og fysikk lå under det internasjonale snittet.

*Undersøkelser viser at karakterene i matematikk og naturfag fra ungdomsskolen har størst betydning for om en elev greier å gjennomføre videregående opplæring. *Flertallet av dem som dropper ut av videregående, har dårlige mattekarakterer på ungdomsskolen.

*Norske mattelæreres faglige fordypning er svak. Nesten halvparten av lærerne som underviser i matematikk, sier de har behov for videreutdanning.

*Andelen som tar høyere utdanning innenfor ingeniør- og realfag i Norge, er nesten på bunnen i OECDs oversikt fra 2013.

*Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil lansere en ny nasjonal realfagsstrategi i løpet av 2015.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet) (©NTB)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har lenge varslet at regjeringen jobber med en ny nasjonal realfagsstrategi. I høst kommer første ledd i strategien: Rundt 25-30 kommuner skal velges ut som såkalte realfagskommuner.

– Vi vil gå ut nå og invitere kommunene til å bli realfagskommuner. Det innebærer at de vil få midler av staten. Samtidig må de skrive under på forpliktende kontrakter for hvordan de skal følge dette opp, sier Isaksen til NTB.

Forventer resultater

Resultatene håper han å se i PISA og andre nasjonale og internasjonale undersøkelser om noen år.

I Danmark, hvor man i 2008 satte i gang et prøveprosjekt med 25 såkalte science-kommuner, gjorde elevene i disse kommunene det bedre enn elever fra andre kommuner i TIMSS-undersøkelsen i 2011, en internasjonal kartlegging av prestasjoner innen matematikk og naturfag.

Kommunene som skal få bli realfagskommuner, må forplikte seg til å kartlegge hvordan det står til i kommunene når det gjelder resultater og lærerkompetanse og sette seg klare mål om hva de vil oppnå.

Departementet vil på sin side pøse på med midler og gode krefter i de utvalgte kommunene.

Kommunene vil blant annet få tilgang til fageksperter, faglige nettverk, ulike analyseverktøy, samt mulighet for økt kursing og skolering av lærerne.

– Hvis dette blir vellykket, vil vi forsøke å få flere kommuner med, sier Isaksen.

Store forskjeller

Isaksen peker på at det er systematiske forskjeller mellom hvor godt elevene presterer i ulike kommuner i dag.

– Selv kontrollert for andre forhold, som for eksempel utdanningsnivået i kommunene, ser vi systematiske forskjeller, og da handler det om forskjeller på skolene i de ulike kommunene, sier han.

Blant realfagskommunene som nå skal plukkes ut, ønsker statsråden også ha med kommuner som i dag ikke oppnår gode resultater i matte og naturfag.

– Det er interessant å rekruttere kommuner som har store utfordringer, men som samtidig har vilje og motivasjon til å gjøre noe med problemet, sier han.

Mattetrøbbel

Statsråden har ved flere anledninger uttrykt en dyp bekymring for realfagsnivået i norsk skole. Nesten én av fire norske elever har så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet.

I løpet av 2015 lover han en helhetlig strategi som skal svare på utfordringen.