Det blir mindre gjenbruk og ombruk enn man så for seg i regjeringskvartalet. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Statsbyggs ombruksliste i regjeringskvartalet måtte krympes kraftig

Få lagringsmuligheter, en kostbar dokumentasjonsprosess og eksisterende regelverk har ført til at ombrukslisten for bygningsmateriell i det nye regjeringskvartalprosjektet er kraftig redusert. Men fremtiden er likevel lys for ombruk, mener Statsbygg-direktør.

Mandag ble de første store byggentreprisene delt ut i regjeringskvartalet, men entreprenørene Skanska, Veidekke og AF må se langt etter å gjenbruke og ombruke mange av de eksisterende bygningsmaterialene som står igjen etter regjeringsbyggene i Oslo sentrum.

For til tross for at ambisjonene om å få til mye ombruk har vært høye i prosjektet der 66.000 kvadratmeter skal rehabiliteres, 40.000 kvadratmeter rives og 120.000 kvadratmeter skal bygges nytt, har Statsbygg møtt på flere barrierer i gjenbruksarbeidet.

Krympet

Statsbyggs direktør for faglig ressurssenter, Anders Fylling, snakket om gjenbruks- og ombruksplanene for regjeringskvartalet under Skanskas Future Day nylig. Der kom det frem at ombrukslisten måtte reduseres.



I 2016 kartla Statsbygg alle bygningene i Regjeringskvartalet og hva som skulle rives for å se hvilke materialer det var mulig å gjenbruke i de nye byggene.

Tre år senere er listen som ble satt opp for ombruk, krympet betydelig.

– Det så veldig lovende ut, og vi antok at det var mye material som kunne gjenbrukes, noe som også lå til grunn for arbeidet med den videre planleggingen. Men da vi realitetsbehandlet dette i år gjennom dialog med aktuelle samarbeidspartnere, samt Direktoratet for byggkvalitet, satt vi igjen med en sterkt redusert ombruksliste, sa Statsbyggs direktør for faglig ressurssenter, Anders Fylling, under Skanskas Future Day nylig.

Tre hovedgrunner

Ifølge Statsbygg-direktøren er det tre hovedfaktorer som har spilt inn:

  • Det er ikke mulig å skaffe god nok dokumentasjon for flere av materialene til at de kan gjenbrukes i henhold til lover og regler.
  • I tilfeller der det har vært mulig å fremskaffe dokumentasjon, har prosessen vist seg å bli svært kostbar.
  • Det har vært vanskelig eller dyrt å skaffe lagringsplass for materialene som skal gjenbrukes eller selges, som prosjektet ikke har funnet et marked for selv.

Hulldekker og helikopterdekk

Men noe av materialene har man klart å finne gjenbruksmuligheter for. Hulldekker, samt et helikopterdekke som fikk mye medieoppmerksomhet da det ble lagt ut for salg i april i år, får nytt liv i nye prosjekter.

Selv om gjenbruksgraden ikke blir like høy som man håpet på, mener Anders Fylling erfaringene fra regjeringskvartalet vil være nyttig lærdom for både Statsbygg og resten av bransjen for senere prosjekter.

– Dette er en modningsprosess for bransjen. Vi har lært mye, blant annet at vi må utnytte regelverket bedre for å skaffe nødvendig dokumentasjon. Og så må vi finne ut hvordan vi kan dokumentere byggene våre godt nok fremover, uten at prosessen blir for dyr, sier han til Byggeindustrien.

– Det å hente ut god nok dokumentasjon i regjeringskvartalet har med andre ord vært en umulig oppgave?

– Til en viss grad. Men dette gjelder ikke bare for regjeringskvartalet, det er noe som gjelder for bygg generelt. Den vanlige FDV-dokumentasjonen som ligger i byggene, er trolig ikke tilstrekkelig for å dokumentere for gjenbruk, sier Fylling.

Digitalisering gir muligheter

Han mener digitaliseringen som pågår i byggenæringen, kan være godt nytt for å sikre ombruk og gjenbruk i fremtidige prosjekter.

– Digitalisering vil bli en nøkkel fordi det kan gi oss bedre oversikt over materialene vi bruker. Når vi bygger digitale tvillinger, må vi ivareta nødvendig dokumentasjon for bygget til både driftsfase, rehabilitering og ombruk.

– Du sier at lagring var et av de mest krevende punktene for dere i regjeringskvartalet. Trengs det en markedsplass der dere kan selge og kjøpe gjenbruksmaterialer?

– Erfaringen fra regjeringskvartalet er at det er dyrt og plasskrevende å mellomlagre. Vi vet at det er flere initiativer på gang for å etablere markedsplasser som gjør at Statsbygg og andre ikke trenger å sitte med store mellomlagre for material man skal prøve å selge. Det er flere forretningsmuligheter i dette markedet, mener Fylling.

Kartlegger material

Han sier det også pågår et omfattende kartleggingsarbeid som skal gi byggherren en oversikt over hva som finnes av materialer i bygningsmassen til Statsbygg.

– Vi vil ha oversikt over hvilke mengder hulldekker, betong og andre materialer som finnes i våre bygg, slik at vi vet hva vi kan ombruke eller selge når bygget en gang i fremtiden skal bygges om, rives eller rehabiliteres. Dersom man har en markedsplass for ombruk, vil det være lettere å få til dette i praksis.