Klima- og miljørådgiver Hanne Mørc i Statens vegvesen forteller at de gjør tiltak for å begrense uønskede arter, som lupin. Foto: Statens vegvesen
Klima- og miljørådgiver Hanne Mørc i Statens vegvesen forteller at de gjør tiltak for å begrense uønskede arter, som lupin. Foto: Statens vegvesen

Statens vegvesen tar grep for å hindre gjengroing

Kantklipping er Statens vegvesens viktigste grep for å øke artsmangfoldet, hindre gjengroing og begrense uønskede vekster.

De lilla og rosa lupinene som blomstrer langs vegen er vakre. Dessverre tar både lupin og andre uønskede planter over og fortrenger mangfoldet av ville vekster i vegkanten, som insektene og økosystemet vårt trenger. Lupiner, tromsøpalme og kanadagullris er de mest utbredte artene i Norge.

Den største trusselen mot biologisk mangfold er likevel gjengroing, skriver Statens vegvesen i en pressemelding. Det viktigste grepet for å hindre gjengroing og spredning av uønskede planter er kantklipping. De fleste steder klippes vegkantene to ganger, først i mai/juni og deretter på sensommeren.

– Utbredelsen til lupinen er for stor til at vi greier å utrydde den. Derfor jobber vi med å redusere spredningen på våre arealer. Ved å gjennomføre kantslått på forsommeren reduserer vi muligheten for frøsetting blant de uønskede artene, forklarer klima- og miljørådgiver Hanne Mørch i Statens vegvesen i meldingen.

Kartlegger uønskede arter

Statens vegvesen har kartlagt uønskede arter og artsrike sideområder langs norske riksveger over flere år. I tillegg til kantklipp, utføres enkelte tiltak der hvor faren for spredning til sårbare naturområder er størst.

– Som veieier stiller vi i strenge krav til våre leverandører. Blant annet må alle maskinførere som utfører veidrift ha kunnskap om både uønskede og ønskede arter. Entreprenørene våre har også plikt til å registrere nye forekomster av noen utvalgte fremmede arter som er forbudt å plante i Norge, sier Mørch.

Som et annet tiltak for å bevare artsmangfoldet, har Statens vegvesen også redusert bruken av skadelige plantevernmidler med 90 prosent, og blant annet tatt i bruk kokende vann for bekjempelse av ugress.

Skogrydding

På mange strekninger fjerner Statens vegvesen kratt og trær. Dette bidrar til å holde kulturlandskapet  åpent, og gir lys og plass til mange forskjellige arter.

– Store trær er også viktig for artsrikdommen, og disse bør få stå i fred så lenge de ikke er en risiko for trafikksikkerheten. Kantskog langs elver og bekker må vi også ivareta. Ved skogrydding tar vi hensyn til fuglene, slik at de ikke forstyrres i hekketiden, sier Mørch.

– På nye veganlegg blir artsmangfoldet registeret før spaden settes i jorda. Jordhåndtering er den en av de største årsaken til at arter spres fra et område til ett annet. Samtidig er jord en ressurs som vi ønsker å gjenbruke, fortsetter Mørch.