Mer ombrukt stål i Skanska Stålfabrikken
Ombrukt stål er i ferd med å bli en ettertraktet vare.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Skanska og Stålfabrikken har satt mål om å kutte utslippene med 70 prosent innen 2030, og innen 2045 skal virksomheten deres være klimanøytral.
Sist høst prosjekterte og leverte Stålfabrikken tolv midlertidige konstruksjoner til vannkraftprosjektet Fiskumfoss, nord i Trøndelag. Da stålkonstruksjonen i vår ble demontert, valgte Stålfabrikken å kjøpe deler av stålet tilbake fra byggherren Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Samtidig var Stålfabrikken i dialog med byggvirksomheten til Skanska om en leveranse av en midlertidig konstruksjon til rehabiliteringen av Hjorten Teater for EC Dahls i Trondheim. Etter avtale med Hjorten-prosjektet ble stålet fraktet til Stålfabrikkens lokaler på Øysand for bearbeiding før montasje.
– Resultatet ble at det samme stålet ble brukt i to forskjellige Skanska-prosjekter. På denne måten får prosjekter som mottar ombrukt stål en betydelig klimagevinst, ettersom prinsippet er slik at når stål og andre materialer ombrukes, beregnes klimabelastningen av materialene til null, og kun transport og bearbeiding inngår i materialregnskapet, skriver selskapet i en pressemelding.
– I tillegg til at vi har redusert klimafotavtrykket til prosjektet, har alle involverte også tjent penger. For å skape nye sirkulære materialstrømmer er vi avhengige av at alle involverte aktører sitter igjen med en fortjeneste, om det er økt skrappris, lavere stålpris eller påslag på videresalg, sier Jon Olav Kvåle, fabrikksjef ved Skanska Stålfabrikken, i meldingen.
– I starten vil redusert klimabidrag være en bonus, men på sikt tror vi enda strengere klima- og miljøkrav vil gi økt skrappris og større betalingsvilje for ombrukt stål, legger han til.
I Regjeringskvartalet i Oslo er Skanska godt i gang med å rehabilitere Høyblokka, og her har Stålfabrikken prosjektert og levert 30 tonn stål til midlertidige konstruksjoner.
– Når disse konstruksjonene demonteres, kjøper Stålfabrikken stålet tilbake for bearbeiding og videresalg til potensielle kunder. Dette stålet kan da for eksempel inngå i et svært klimaeffektivt bæresystem for et lavutslippsbygg med en reduksjon på inntil 30 tonn CO2, noe som tilsvarer utslipp fra rundt 11.000 liter diesel eller 130 kubikkmeter med betong, skriver selskapet videre.
Prosjektleder ved Stålfabrikken, Fredrik Johannes Lund, opplyser at midlertidige konstruksjoner er godt egnet for å skape volum av ombrukt stål for kommende Skanska-prosjekter.
– Når vi får bidra i prosjekteringen av midlertidige konstruksjoner, kan vi velge profiler vi med stor sannsynlighet kan ombruke i andre prosjekter. Muligheten for tilbakekjøp er da mye større, og risiko for fremtidig videresalg vesentlig lavere, sier han.