Nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad reagerer på den økte bruken av frivillige pendlere. Foto: Trond Joelson

Skanska og fagbevegelsen reagerer: - Slik slipper utenlandske entreprenører unna store pendlerkostnader

Ved å melde flytting og ansette «frivillige pendlere» slipper utenlandske entreprenører å betale kost, losji og hjemreiser. Nå mener både Skanska og fagbevegelsen at denne ordningen truer hele den norske modellen.

Praksisen med hvem som er frivillige pendlere og dermed gir avkall på dekning av nødvendige reiseutgifter samt kost og losji, stammer fra et vedtak Direktoratet for arbeidstilsynet gjorde i 2011. Da omgjorde de et pålegg Arbeidstilsynet Vestlandet hadde gjort i en sak på Voss året før.

Saken er den at Arbeidstilsynet Vestlandet kom i kontakt med fire litauere på en byggeplass i Voss som ikke hadde fått dekket disse utgiftene. På bakgrunn av dette ga de den ansvarlige entreprenøren et pålegg om å dekke utgifter til reise, kost og losji. Det viste seg at arbeiderne var ansatt i et nyopprettet selskap på Voss. Eierne bak dette selskapet var de samme som litauerne hadde jobbet for på andre steder i landet, men da med andre selskap som arbeidsgivere de juridisk var knyttet til. Entreprenørens advokat klagde vedtaket inn til Direktoratet for arbeidstilsynet.

I sitt vedtak i klagesaken skriver direktoratet:

«Direktoratet legger til grunn at arbeidstakerne sjøl har valgt å reise fra sitt hjemsted i Litauen til Norge for å arbeide … Sjøl om det i hovedsak er samme arbeidsstokken som benyttes i forskjellige prosjektet, er ansettelsesforholdet faktisk og juridisk knyttet til forskjellige arbeidsgivere. Det er fullt lovlig å ansette arbeidstakere midlertidig på prosjekter for å utføre et bestemt oppdrag slik som det er gjort her. Vi kan derfor ikke se at det foreligger grunnlag for å vurdere forholdet slik at arbeidstakerne rent faktisk ikke har skiftet arbeidsgiver slik at det faste arbeidsstedet for eksempel skulle være Oslo eller Bergen», skriver de.

Senest i fjor behandlet direktorat en forespørsel fra advokat Ove A. Vanebo i Kluge Advokatfirma. Han skisserte diverse problemstillinger knyttet opp til når arbeidsgiver måtte dekke reise, kost og losji. Svaret fra Direktoratet for arbeidstilsynet var det samme da:

«Plikten gjelder ikke i tilfeller der arbeidstaker selv velger å bosette seg i lang avstand fra arbeidsstedet eller ta arbeid langt fra hjemstedet, for eksempel der arbeidstaker bor i Oslo og søker jobb i Bergen. Det samme vil kunne gjelde dersom virksomheten ansetter arbeidstakere med et bestemt byggested som arbeidsplass, og arbeidstaker velger å pendle dit»

Dette mener både Skanska, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har dannet en praksis som undergraver allmenngjøringsavtalen og forårsaker en konkurransevridning i den norske bygg og anleggsbransjen.

Skanska varslet ministeren

Adm. dir. i Skanska Norge, Ståle Rød.

Entreprenørene merket tidlig at antallet «frivillige pendlere» vokste raskt. I april 2014 sendte Skanska-direktør Ståle Rød et brev til daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson hvor de ga uttrykk for sin bekymring for praksisen.

«Skanska har den senere tid erfart at flere arbeidsgivere legger opp til at utenlandsk arbeidskraft skal melde flytting til Folkeregisteret til den kommune/sted hvor prosjektet de skal arbeide på er. En slik flyttemelding innebærer at arbeidsgiver ikke må betale for kost, losji og hjemreiser – da arbeidstaker, ifølge folkeregistrert adresse, har sitt hjemsted i rimelig nærhet til anleggsplassen. For arbeidstakerne innebærer dette at de får utbetalt minstelønn, og deretter trekkes i lønn for kost, losji og reise hjem til der de egentlig har sin bolig og familie», skriver han.

Skanska er klare i sin oppfatning om at dette hindrer like konkurransevilkår.

«Etter vår oppfatning er det ikke i tråd med intensjonen med regelverket å endre hva som anses som hjemsted avhengig av hva som er mest økonomisk gunstig for arbeidsgiver. Regelverket – som i helhet – skal sikre arbeidstakerne et minimum av rettigheter, og vi opplever at de i dag ikke får alle de rettighetene de har krav på, herunder et for lavt lønnsnivå», understreker Skanska.

Entreprenøren fikk senere et møte med Eriksson, men problemstillingen med frivillig pendling ble aldri et tema på det møtet.

Megahull

Også arbeidstakerorganisasjonene reagerer kraftig på ordningen. Nestleder Steinar Krogstad skrev brev til Direktoratet for arbeidstilsynet i august 2014 hvor han påpekte de utfordringer Arbeidstilsynets tolkning av regelverket var i er ferd med å føre til. Han understreket at de mente denne praksisen var i strid med allmenngjøringsforskriften for bygg. Krogstad og Fellesforbundet venter fortsatt på et svar fra direktoratet.

– Hvis dette er en praksis som får leve videre, så er det ikke snakk om et smutthull, men en tunnelportal som er større enn noen som er bygget i Norge, sier Krogstad til Byggeindustrien.

– I forhold til konkurransefordeler og omgåelse av regelverket, er det her den store omgåelsen ligger. Du slipper utgifter til reise, kost og losji ved å ansette lokalt og kalle dem frivillige pendlere. Det er i realiteten ikke lokale bedrifter som søker lokalt, men for eksempel polske eller portugisiske arbeidstakere som følger arbeidsgiver hit. De er langt ifra lokale, og langt ifra frivillige pendlere, understreker fagforeningsmannen.

– Hvor mye utgjør disse utgiftene i kroner for entreprenørene?

– Det er litt avhengig av hvor høy reisekostnadene er, men vi har beregnet det til rundt 80 kroner timen per mann. Vi har eksempler på personer som defineres som lokale, men som trekkes 6.000 kroner i måneden i boutgifter. Da blir det ikke mye igjen av minstelønn, svarer han.

Krogstad understreker at det ikke er noen norske eller skandinaviske arbeidere som vill godtatt å si i fra seg tariffordeler ved å bli frivillig pendlere. Han påpeker at de arbeiderne som går med på dette, kommer fra land med vesentlig andre lønnsforhold enn vi er vant med.

Han er også skuffet over at ikke Arbeidstilsynet ikke går de lokale selskapene nærmere etter i sømmene.

– Det virker som om de kun går på om det er registrert et organisasjonsnummer for den lokale virksomheten. Er det gjort det, så regner de det som en lokal virksomhet. Da er hullet rimelig stort. Det kan knapt bli større. Oppskriften er så enkel at du må være dum hvis du som utenlandsk selskap ikke oppretter en lokal filial, og så dumme er de ikke, sier Krogstad.

Forskjell på pendling

Forbundssekretær Steinar Rindhølen i Arbeidsmandsforbundet. Foto: Arbeidsmandsforbundet

Fellesforbundet er ikke alene i å reagere på den nye praksisen.

– Spesielt i anleggsbransjen i vårt forbund ser vi at vi har fått utfordringer med frivillig pendling, sier forbundssekretær Steinar Rindhølen i Norsk Arbeidsmandsforbund til Byggeindustrien.

– Du kan si at vi som anleggsarbeidere alltid har vært frivillige pendlere. Det er frivillig å reise rundt og bygge landet. I våre tariffavtaler er reising rundt i landet viktig. Det er viktig å bruke en del midler i lønnsforhandlingene på å bygge gode pendlerordninger som sikrer hjemreise, at man har en bra plass å bo og får god mat.

Rindhølen beregner kostnaden til brakkerigger og kokkelag til mellom 8.000 og 10.000 kroner per arbeidstaker for en bedrift. Han forteller også at han har sett eksempler på at utenlandske entreprenører leier ut bolig til frivillige pendlere til 6.000 kroner måneden. – Da blir ytterpunktene i begge ender ganske konkurransevridende, sier han.

– Får dere mange henvendelser om frivillig pendling?

– Det har ikke vært så mye hittil, men vi ser at det blir mer og mer. Nå opprettes det stadig oftere selskap på for eksempel en enkelt bru, svarer han.

Han er ikke spesielt imponert av den jobben Arbeidstilsynet eller andre myndigheter har gjort.

– De går ikke ordentlig inn i problematikken. I et øyeblikk søker de Arbeidstilsynet om rotasjonsordning, og i neste omgang vil de at arbeiderne blir behandlet som om de er ansatt lokalt, sukker Rindhølen.