Skal legge over 700.000 tonn asfalt på riksveiene

Statens vegvesen har nå inngått 27 kontrakter til en samlet verdi av 1.100 millioner kroner for vedlikehold av veidekket langs riksvegene, opplyser Statens vegvesen i en melding.

Tidligere var det vanlig å ha lavest pris som tildelingskriterie på asfaltkontraktene. Nå stiller Statens vegvesen også klima- og miljøkrav i kontraktene.

I 24 av årets 27 asfaltkontrakter er CO2-utslipp vektlagt ved tildeling av kontraktene.

I én kontrakt kan entreprenøren få redusert sin konkurransesum dersom de leverer spesifiserte tilleggsytelser som forbedrer asfaltdekkets kvalitet eller reduserer de miljømessige konsekvensene.

I de to siste kontraktene er det stilt krav om at halvparten av asfalten i kontrakten skal være lavtemperaturasfalt, skriver Vegvesenet.

Fire av kontraktene er pilotkontrakter hvor en kombinasjon av asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris avgjorde hvilken entreprenør som vant anbudet. Her får entreprenørene frihet til selv å velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får, opplyser Vegvesenet.

– Her har vi hatt et veldig godt samarbeid med bransjen, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger. I disse kontraktene nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, sier Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen.

Dette er det fjerde året CO2-utslipp vektes ved tildeling av kontrakter. Ifølge Statens vegvesen har de gode erfaringer.

– Vi ser at det har en effekt med 13 prosent reduksjon i CO2-utslipp fra 2020 til 2021. Asfaltentreprenørene er positive til at en offentlig byggherre som Statens vegvesen stiller klimakrav, og vi har fått bare gode tilbakemeldinger på dette, sier Lunaas.

Hvert år måler Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksveiene. Vi gjør dette ved hjelp av en laserskanner som er montert på en bil. Vi får ut nøyaktige data om spor og jevnhet i asfaltdekket, og ser hvordan tilstanden utvikler seg.

– Vi har foretatt årlige målinger helt siden 1990. Vi har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på vegnettet vårt. Målingene inngår i grunnlaget for prioriteringene våre, det vil si hvilke veger som får asfalt i år og de neste årene, sier Lunaas.