Skal bygge kommunale fremtidsboliger

Blakstad videregående skole skal bygge fire små passivhus på oppdrag fra Froland kommune. De kommunale fremtidsboligene har et ekstremt lavt energiforbruk og vil gi ny kunnskap til morgendagens boligbyggere.

Froland kommune er godt i gang med planleggingen av de fire småhusene for vanskeligstilte som skal bygges på Blakstad, kommunens tomt ved avkjøringen til Neset, skriver Husbanken på sinde nettsider.

Etter intensjonsavtalen skal den to mål store tomta være klare til bygging i løpet av september. Både kommunen og Blakstad vgs tente umiddelbart på ideen fra Husbanken.

- Dette er midt i blinken, her får vi til godt boligsosialt arbeid samtidig som vi bygger miljøvennlige boliger med gode kvaliteter uten vesentlig kostnadsøkning, sier ordfører Sigmund Pedersen. Han synes det er ekstra gøy at skolen skal stå for byggingen.

Rektor Nils Inge Øyna hadde behov for konkrete prosjekter for neste års avgangselever på byggfag.

- Nå har vi fått et oppdrag som vil engasjere mange elever. I tillegg lærer vi å bygge etter en fremtidig energistandard som vil gjøre elevene ettertraktet når de skal ut og jobbe som lærlinger, sier han fornøyd. Øyna håper Blakstad-modellen vil skape ringvirkninger andre steder.

Intensjonsavtalen mellom kommuen, skolen, Husbanken og Universitetet i Agder omtaler også byggfaglinjen i Grimstad hvor blant annet arkitektstudentene skal få som prosjektoppgave å tegne og teste småhus med passivhusstandard på oppdrag fra kommuner. På grunn av den korte fristen er det arkitekt Bengt G. Michalsen som skal tegne de første småhusene på Blakstad.

Her skal passivhusene bygges

Husbanken har meislet ut ideen, og regiondirektør Rune Robertsen er spesielt fornøyd at man kan kombinere kommunale boliger med god kvalitet.

- Det er uvanlig å bygge så mye kvaliteter som universell utforming og lavt energiforbruk inn i kommunale utleieboliger for vanskeligstilte. Men her snur vi på flisa og bygger Frolands mest moderne boliger med et ekstremt lavt energibehov, sier Robertsen.

Regiondirektøren orienterte politikerne om fordelene ved prosjektet, både økonomisk, boligsosialt og kunnskapsmessig i kommunestyret torsdag 18. juni.

 

- Ingenting er bedre enn å forene kvalitet og sosialt arbeid. Det vil være god kommuneøkonomi for eksempel med lave strømkostnader og gode tilskuddsordninger. I tillegg er det bra at vi er med å utvikler ny kunnskap hos de som skal bygge våre boliger i fremtiden, sa Robertsen før politikerne gikk i gruppemøte for å diskutere saken.