Takket være foreningens ildsjeler kommer man stadig nye skritt nærmere målet med å skape effektiv dataflyt og samspill mellom aktørene i bygg- og anleggsprosjekter.
Denne gangen var det utfordringene rundt tegninger og tegningsproduksjon fra 3D-modelleveranser som var det sentrale tema. Både byggherre, entreprenør, konsulent/rådgivende ingeniør og arkitekt var representert.
Trivielt, men likevel vanskelig
Problemstillingen kan synes triviell, spesielt når man vet at alle mulige tegninger — målsatte som ikke — nå mer eller mindre automatisk kan genereres med noen få tastetrykk fra en BIM-modell. Hvorvidt det er entreprenør, konsulent eller arkitekt sitt ansvar å lage tegningene, er jo i grunnen likegyldig, bare man er enig om arbeidsfordelingen. Gitt at det er 3D-modellen som gjelder til enhver tid selvsagt.
Temaet avdekket imidlertid nok en gang det som er de sentrale utfordringene i bransjen; nemlig kommunikasjon, kjøreregler, kompetanseoppbygging og endringsvilje i forbindelse med alt det nye som skjer. Teknologien og verktøyene er gode nok til å ta de i bruk, og derfor ingen unnskyldning lenger, blir det fortalt. Det er jobben med å enes om rollefordelingen og kjørreglene som er nøkkelen. Og at byggherrene virkelig må begynne å stille sterkere 3D/BIM-krav til leveransene.
Pådriver
BA-Nettverkets gründer og leder, Inger Hokstad er sentral som pådriver og samlingspunkt i denne sammenheng — både i forhold til offentlige myndigheter og til aktørene i bransjen. En etter en tar hun tak i aktuelle problemstillinger som henger i lufta, og får ting til å skje gjennom nettverksmøtene.
― Det har vært et langt lerret å bleke for å få en felles problemforståelse, sier Inger Hokstad. ― Alt det nye innbærer en «kulturendring» som krever modning. Det er store endringer det dreier seg om og mange aktører som skal snakke sammen. Her har vi skapt en positiv arena med et konstruktivt samarbeidsklima.
― Vi tror at gjennom økt kunnskap om teknologi og problemstilling, og økt kjennskap til hverandre, vil evnen og tilliten til bedre samspill og dataflyt, komme sakte, men sikkert, sier Hokstad. ― BA-Nettverket har en positiv «spiraleffekt» som flere og flere ser virker.
Tegninger eller modell?
― Ja takk begge deler. Det er det unisone svaret fra alle aktører når det spørres om man ønsker tegninger eller 3D-modell som prosjekteringsleveranse? 3D-modellen er definitivt blitt det sentrale i prosjekteringen. Alt annet er en funksjon av modellen; som det å skrive ut målsatte arbeidstegninger som håndverkerne kan bruke effektivt på byggeplassen.
― Det som kanskje ikke er like opplagt er hvem som har ansvaret for denne tegningsproduksjonen, påpekte Anders Haukedalen som jobber med kontrakter i NCC Construction. ― Er det konsulentens eller entreprenørens jobb? Så langt er det Ikke opplagt at konsulentenes tegninger uten videre er egnet til entreprenørene. Tegningene må først og fremst være egnet for dem som virkelig bygger, uttrykte han, og tok til orde for en arbeidsgruppe til å se på dette.
Kommunikasjon er nøkkelen
― Åpenhet og møter løser mange av samarbeidsutfordringene når det kreves tverrfaglig kompetanse og leveranser, mente Odd Erik Rommetvedt i Dr. ing. Aas Jakobsen. Han etterlyste blant annet informasjon fra entreprenørsiden om hvem som egentlig bruker 3D-modellene og hvordan? Lages det masse unødvendige data for eksempel? Kanskje må også entreprenørene endre arbeidsmåte for å bli mer effektiv?
Jostein Lind i Lindcon var av den oppfatning at 3D-modellene helt sikkert ikke utnyttes godt nok ennå, men at det er positivt at de blir brukt stadig mer. ― Vi er i læringsprosessen og må gi entreprenørene mer tid, mente han.
For øvrig mente Lind at byggherren må begynne å stille sterkere krav; blant annet til at det skal være pliktmøter mellom aktørene for å strømlinjeforme samarbeidet.
3D/BIM kommet for å bli
Trond Valeur fra Skanska poengterte at noe av det viktigste med 3D er at man både kan konstruere og prosjektere bedre, og lage bedre tegninger. Muligheten til for eksempel utsjekking og kollisjonskontroll av fagprosjekteringen i 3D er uvurderlig. Arbeidstegningene kommer lenger ut i prosessen som en funksjon av modellen. Kostnadene med å ta ut tegninger på den måten er minimale.
― Vi har mast om 3D-modeller lenge og har etter hvert fått det, men det tar tid å bygge opp kompetansen, sa Valeur. ― Det er viktig å henge med. BIM er et kjempemessig virkemiddel til å få ned både material- og byggekostnadene, gitt at alt er prosjektert riktig.
For øvrig poengterte Valeur, som Jostein Lind, at byggherrene må begynne å stille strengere krav til leveransene. Først da vil det skje noe, var budskapet fra herrene — som for øvrig imøteså den nye generasjonen fagfolk som nå utdannes.
Fagskolen med BIM-teknikere
Fagskolen i Oslo utdanner nå BIM-teknikere som etter hvert skal ut i bransjen og håndtere blant annet problematikken med modeller, tegninger og tverrfaglig samarbeid. BIM-teknikerne får i løpet av ett skoleår kompetanse til å arbeide som teknisk tegner/DAK-operatør for aktørene i BA-bransjen.
14 stykker av dem var til stede på nettverkstreffet i Oslo; deriblant Morten Christiansen som mente at hovedproblemet måtte være et kompetansegap i bransjen. Han så ingen større problemer, verken teknisk sett eller kompetansemessig. Det lyder bra!
At 3D og BIM innebærer et paradigmeskifte for den aldrende generasjon fagfolk, er imidlertid hevet over tvil. Det endrer både måten vi arbeider på og måten vi samarbeider på. En stor del av problemet ligger helt sikkert der, vår iboende motvilje til endringer.
«Seeing is believing»
Derfor gjør Inger Hokstad en genistrek når hun også inviterer leverandørsiden til å vise BA-Nettverket «live» hva som bor i den nye teknologien. Folk som ikke har sett en demo på noen år, får en aha-opplevelse.
― Det er ikke i samme grad som før snakk om å ”tegne”, påpeker Hokstad. ― Som grunnprinsipp dreier det seg om å bygge digitale modeller, hvorfra en stor del av tegningene kan printes ut med ”et par” tastetrykk, s om en funksjon av modellen. Fortsatt er det en vei å gå her. Det er tross alt behov for en enorm mengde spesialtegninger – og det finnes ikke programvare som takler alt. Men, det er denne veien utviklingen går, og hver programvare har sin styrke og svakhet. Det vil ikke bli slutt på behovet for tegninger, men mer og mer høstes fra modell, enten det gjelder bygg eller infrastruktur, mener Inger Hokstad.
Denne gangen var det NTI Nestor, Graphisoft og Vianova Systems som fikk vist hva deres respektive verktøyteknologier duger til i så måte. De to første med henholdsvis Autodesk Revit og ArchiCAD til bygningsdesign og –prosjektering, og Vianova Systems med Novapoint til infrastrukturprosjektering.
