Ombruk utfordrer dagens regelverk

Det har vært flere saker om ombruk på bygg.no den siste tiden, og vi ser at stadig flere er opptatt av ombruk av byggevarer.

Å bruke byggevarer om igjen bidrar til økt bærekraft i byggenæringen. Direktoratet for byggkvalitet heier på ombruk, og ønsker at regelverket skal være tilpasset dem som ønsker å gjøre klimaavtrykket og ressursbruken mindre.

Dagens regelverk er ikke er designet for ombruk. Statsbyggs forsøk på å bruke materialer fra det gamle Regjeringskvartalet i de nye byggene, er ett eksempel på hvor utfordrende ombruk kan være.

Regelverket skal ivareta sikkerhet og helse og sørge for at byggene våre er gode, varige og at de er trygge å oppholde seg i. Derfor er det gode grunner til at materialer skal dokumenteres. Byggevarer som skal markedsføres, selges eller brukes i et bygg, må ha egenskapene som kreves i byggevareforskriften og byggteknisk forskrift.

Når byggevarer brukes på nytt i et bygg, kan egenskapene ha forandret seg. For at materialer skal kunne ombrukes på en forsvarlig måte, skal det derfor finnes dokumentasjon på blant annet branntekniske og konstruksjonstekniske egenskaper, og om materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer.

Regelverket for omsetning av byggevarer er felleseuropeisk, og tilpasninger må skje i EU-kommisjonen. I EU er ombruk og sirkulær økonomi høyt på agendaen, og direktoratet deltar i diskusjonen om hvordan regelverket kan bli bedre.

Samtidig gjør vi i direktoratet oss også kjent med hvordan reglene for ombruk praktiseres i Norge og andre europeiske land. I en pågående studie ser vi særlig på hvordan store fraksjoner som stål og betong kan bli brukt på nytt. Dette er materialer som avgir store mengder klimagass i produksjonen, og derfor vil gi et vesentlig bidrag til utslippsreduksjon dersom de ombrukes. Vi gjennomfører også en samfunnsøkonomisk analyse som skal gi oss mer informasjon om det er mest lønnsomt å redusere avfall fra nybygg, å gjenvinne eller ombruke byggevarer.

Det er gjennom forskning og innovasjon at reglene kan utvikles. Når de store aktørene, som Statsbygg, går foran for å teste ut regelverket, får vi mer kunnskap om hva som er praktisk og teknisk mulig. Da blir grunnlaget for å justere og tilpasse rammene bredere.