Vi må tørre å stille krav som alle må strekke seg etter for å nå

I Norsk Gjenvinning jobber vi med å øke verdien av gjenvunnet råvare og mener myndighetene kan bli flinkere til å stille krav som vil stimulere til økt materialgjenvinning og ombruk, og dermed bidra til en sirkulær økonomi som reduserer verdens totale klimaavtrykk. Det er ingen grunn til å sitte stille og vente på regjeringens strategi!

45 prosent av klimafotavtrykket i verden kommer fra produksjon av varer vi forbruker hver dag. Skal vi nå 2°C målet må produktene vi omgir oss med lages av noe annet enn jomfruelige, ikke-fornybare, råvarer. Vi tror nøkkelen ligger i å gjenvinne avfallet til nye råvarer. Fornybare råvarer som utkonkurrerer primærråvarer – de vi gjerne referer til som «jomfruelige råvarer». Ikke bare vil det skape en sirkulær økonomi, i tillegg vil det medføre drastiske kutt i logistikken, om vi klarer å gjenvinne råvarene tett på der folk bor og forbruker.

På årets Zero-konferanse ble lupen rettet mot byggematerialer og hvordan bygg- og anleggsbransjen kan bidra til å redusere klimagassutslippene de er ansvarlige for. Klimafotavtrykket til materialene i et bygg utgjør 40-50% av de totale Co2-utslippene – gjennom et byggs levetid. Eiendomsbransjen har vært god på energieffektivisering. Men akkurat som tilfellet er om den globale klimadebatten, så er det tilfellet med eiendomsbransjen også – overgangen til en Co2-gjerrig byggebransje handler om mer enn energi – det handler veldig mye om materialer – og ikke minst hvilke innsatsfaktorer som benyttes i fremstillingen av disse byggematerialene.

Deler av svaret finner vi i å gjenvinne og gjenbruke materialer som brukes i byggeprosjekter. Materialene som skal brukes må i større grad komme fra rive- og rehabiliteringsprosjekter. Fra de materialene vi allerede har produsert. I 2020 kommer det krav fra EU om at bygg- og anleggsbransjen må materialgjenvinne 70 prosent av avfallet sitt. I dag viser SSBs statistikk at man klarer 34 prosent. Det vil si at vi har en vei å gå. Løsningen, tror vi, ligger i en høy sorteringsgrad av byggavfallet og ikke minst bedre løsninger for to store avfallstyper; betong og trevirke. Gips, som også har vært en utfordring, har vi funnet løsningen på. Så langt i 2019 har vi tatt imot 40.000 tonn gipsavfall. Dette er gjenvunnet til rent gipspulver, som Norgips bruker som innsatsfaktor i sine gipsplater, og erstatter råvarer de ellers måtte hentet andre steder i Europa. Denne resirkulerte råvaren er både kortreist og fornybar – og således med et lavere klimafotavtrykk.

Gips er en del av svaret, derimot ikke hele. For å løse betong og trevirke jobber vi bl.a. med Obos og Entra for å finne smarte løsninger. Sammen kan vi dra med oss resten av bygg- og anleggsbransjen, men også produsentene, som så langt har vært lite villige til å bruke gjenvunnet råvare i sine produkter. Det skal og sies at Norge har et særskilt strengt regelverk med tanke på gjenbruk av betong. Dette har Miljødirektoratet varslet at vil lempes på, hvilket vil tilgjengeliggjøre en større andel betong for gjenvinning. I tillegg må vi finne gode løsninger på ombruk av materialer. Det må bli lettere å kunne sertifisere og bruke materialer som ikke har en forringet kvalitet i nye bygg, enn at man river alt og starter på nytt. Her er Entra en spydspiss med sitt mye ombruksprosjekt, Kristian Augusts gate 13. Prosjektet pusher alle deltagerne i prosjektet til å tenke nytt. For eksempel har ett av Norsk Gjenvinning sine riveselskaper, Øst Riv, levert brorparten av stålbehovet -gjennom brukte materialer fra andre riveprosjekter. Dessverre går det for sakte fremover, om hver enkelt skal lage sine signalprosjekt uten at bransjen totalt sett drar i samme retning. Gjerne hjulpet av virkemidler og krav stilt av myndighetene.

Så hva mener vi må til for denne typen omstilling? Næringslivet kan dra mye av lasset, men vi må få med oss myndighetene også. Det må stilles klimakrav til innsatsfaktor når byggematerialer produseres. Det må i økende grad benyttes gjenvunnet innsatsfaktorer. Kravene kan starte i det små, men med årlige økninger. Retning og langsiktighet er avgjørende. Dette vil være både innovasjonsdrivende og forløsende med tanke på nødvendige investeringer. Gradvise økende kraver noe alle kan forholde seg til og planlegge for. Man kan for eksempel begynne med et krav om at nye gips- og sponplater skal inneholde 15prosent gjenvunnet materiale. Deretter øke andelen til et reelt sirkulært nivå over tid. Om dette høres urealistisk ut, så er det verdt å merke seg at det allerede i dag produseres sponplater med over 50 prosent avfallsbasert innsatsfaktor i flere land i Europa. Det er altså fullt mulig. Dette kan gjøres med andre byggematerialer også.

Staten er en stor innkjøper, og de må bruke alle virkemidler de kan. Derfor er det helt nødvendig at anbud må ha høyere ambisjoner innen miljøkriteriene som settes. Det holder ikke med fossilfrie kjøretøy om vi ikke setter krav til elefanten i rommet, materialene som står for nesten halvparten av klimaavtrykket i verden.