Nordmenn har blitt bedre forberedt på en krise, viser en ny undersøkelse fra DSB. Her ting man bør ha i beredskap hjemme. Foto: Vidar Ruud / NTB
Ny undersøkelse: Flere forberedt på krise
Flere nordmenn lagrer vann og er forberedt på hva de skal gjøre ved et strømbrudd, viser en ny befolkningsundersøkelse fra DSB.
62 prosent av oss har faktisk tenkt over hva vi skal gjøre ved lengre strømbrudd, viser den årlige befolkningsundersøkelsen. Det er 6 prosentpoeng opp fra et år siden, og hele 25 prosentpoeng mer enn i 2019, skriver Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) i en pressemelding.
Det er litt forskjell på hva menn og kvinner har i huset. Flere av kvinnene har for eksempel stearinlys og fyrstikker eller lighter enn mennene. Generelt er beredskapslageret bedre utstyrt blant de eldre, viser undersøkelsen. Særlig gjelder det drikkevann, tørrmat/boksmat, dab-radio, lommelykt og ved eller gass.
De som er yngre enn 40 år, har imidlertid tenkt mer på å skaffe seg jodtabletter.
I Oslo er beredskapen generelt dårligere enn i resten av landet. Det er færre enn snittet som har lommelykt, grill eller kokeapparat på gass, ved/gass til oppvarming og førstehjelpsutstyr.
Hele samfunnets evne
54 prosent har lagret drikkevann, en økning på 7 prosentpoeng fra året før, og en dobling fra 2019.
– Når befolkningen nå så tydelig styrker egenberedskap, viser det at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen ved inngangen til Totalforsvarsåret tas på alvor, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.
Høye kostnader og mangel på lagringsplass ser ut til å være de største hindrene for å styrke egenberedskapen, ifølge rapporten.
Totalforsvarsåret 2026 er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Aarsæther er opptatt av at forsvarsevne også handler om hele samfunnets evne til å stå imot og håndtere kriser – og ikke bare om militær slagkraft.
– Vann og varme er helt kritisk
Aarsæther sier det er svært gledelig at befolkningen har blitt betydelig bedre forberedt på at strømmen og drikkevannet kan forsvinne.
– Tilgang på vann og varme er helt kritisk under en krise. Både for befolkningen og kommuner, sier hun.
Aarsæther håper at næringslivet og kommunene vil bruke Totalforsvarsåret 2026 på å bli minste like gode på egenberedskap som norske hjem nå har blitt.
– Det vil styrke robustheten og motstandskraften i hele det norske samfunnet, sier hun.
DSB-direktøren tror altså at en stadig mer urolig verden er en viktig årsak til endringene i folks bevissthet rundt egenberedskap de siste årene. Hun trekker særlig fram krigen i Ukraina som viktig.
