Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) under Eierskapskonferansen 2024 i Munchmuseet i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) under Eierskapskonferansen 2024 i Munchmuseet i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Næringsministeren: Styrene er ansvarlige for lederlønningene i statlig eide selskaper

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier det er opp til styrene å fastsette lønna til toppsjefen i selskapene der staten er eier.

Myrseth kommenterte debatten om lederlønningene i statseide bedrifter da hun la fra fram statens eierskapsmelding onsdag. Flere partier på Stortinget har reagert på hvordan regjeringen har fulgt opp sine egne retningslinjer, innført av tidligere næringsminister Jan Christian Vestre.

– Vi vet at flere av selskapene har justert eller kommer til å justere fastlønna som følge av reduksjon i bonusramma, for å opprettholder lønnsnivået. Det begrunnes med at lønna har vært på et riktig nivå før endringen. Og da er det riktig for meg å si at det er styrene som er ansvarlig for å fastsette lønnsnivået, sier Myrseth.

Tirsdag ble det klart at SV og Rødt vil ta saken om lederlønninger i statseide bedrifter til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. De vil granske hvordan regjeringen har fulgt opp retningslinjene for moderasjon i lederlønninger og bonuser. De nye reglene, som trådte inn fra nyttår, innebærer at selskapene må begrunne særskilt dersom topplederne øker lønnen mer enn de øvrige ansatte. Bonusene til topplederne får heller ikke overstige 25 prosent av fastlønnen. For å omgå dette har toppledelsen i flere selskaper fått økt grunnlønn fra nyttår.

Styrene er nærmest

I vår har blant annet våpenprodusentene Kongsberg Gruppen og Nammo trosset regjeringens nye retningslinjer om bonuskutt, mens børsgiganter som Equinor og Telenor har økt fastlønnen for ledere for å kompensere for lavere bonus. Oversikten i eierskapsmeldingen viser også at topplederne i mange av selskapene har hatt en solid økning i samlet godtgjørelse det siste året, langt over hva som er tilfelle ellers i arbeidslivet.

Myrseth sier at staten som eier er opptatt av moderasjon, og at det har vært viktig for regjeringen å kutte i bonusordningene

– Det er styrene som er nærmest til å vurdere hva som er nødvendig og riktig lønn. Men staten som eier kan gi uttrykk, og det gjør vi, for sitt syn på generalforsamlingen. Det har vi gjort med mange selskaper også denne våren, sa Myrseth under framleggelsen.

I protokollen over hva staten har stemt under årets generalforsamlinger så langt, går det fram at det ikke er stemt mot noe styres forslag om å øke totalkompensasjonen for lederne. For enkelte av selskapene er det imidlertid lagt inn en merknad i protokollen

– Samarbeidet mellom eierne er godt og konstruktivt. De to eierne har imidlertid ulike syn på deler av kompensasjonsordningen til ledende ansatte, står det referert etter generalforsamlingen i Nammo 29. april.

– Oppsiktsvekkende

En oversikt i rapporten viser hva de administrerende direktørene tjente i fjor, og hva som var den prosentvise endringen fra året før. Der går det blant annet fram at toppsjef Kjersti Kanne i det helstatlige Baneservice AS, fikk økt den samlede godtgjørelsen med 35,6 prosent, til 3,8 millioner kroner, i fjor. Jannicke Trumpy Granquist, som er direktør i den heleide Kommunalbanken AS, fikk et påslag på 11,6 prosent i 2023.

Den avgåtte sjefen i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, fikk justert opp den samlede godtgjørelsen sin med 9,6 prosent, til 10,9 millioner kroner i fjor. Og sjefen for Petoro, Kristin Fejerskov Kragseth, fikk et påslag på 10,3 prosent på den samlede utbetalingen sin i fjor, og endte på 5,7 millioner kroner.

– Det er veldig oppsiktsvekkende at regjeringen ikke følger opp regjeringens egen politikk., sier Sivert Bjørnstad i Frp til Nettavisen.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener oversikten demonstrerer både mangel på rolleforståelse og profesjonalitet i styrene.

– Hvis styrene nekter å høre på eieren, er de ute av kontroll. Det skjønner alle er veldig alvorlig og er jo i seg selv en søknad om å bli kastet, sier han.

123 milliarder i utbytte

Eierskapsrapporten viser ellers at staten i fjor fikk 122,7 milliarder kroner i utbytte fra de 69 selskapene hvor staten er direkte eier.

– I dag er staten direkte eier i 69 selskaper som har til sammen over 336.449 ansatte. Dette er selskaper som leverer viktige varer og tjenester til innbyggerne innenfor blant annet energi, infrastruktur og helse. Utbytte i 2023 var på 122,7 milliarder kroner. Det er ny rekord, skriver departementet.

Statens direkte eierskap i børsnoterte selskaper ga en avkastning på 6,8 prosent (41,8 prosent) i fjor. På Oslo Børs var avkastningen 9,9 prosent. Nedgangen er spesielt preget av at Equinor fikk et resultat før skatt som var 350 milliarder kroner lavere enn året før.

Statsråden trekker fram de selskapene som har et annet mål enn først og fremst å tjene penger. Av de 69 selskapene er det nemlig fire som ikke har profitt som øverste prioritet, men sektorpolitiske oppgaver. Dette er Vinmonopolet, NRK, Nationaltheatret og Andøya Space.

– Dette er selskap som er viktig for Norge, og også her ligger det store verdier. I 2023 forvalter de sektorpolitiske selskap om lag 225 milliarder kroner i midler fra stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er viktig at disse selskapene drives godt og effektivt, så de får mest mulig ut av pengene som brukes, sier Myrseth.