Nå løsner det for vindindustrien

Alt til høsten kan de første gravemaskinene være på plass på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag der tre store vindkraftprosjekter nærmest er gryteferdig for investeringsbeslutning. I dag kom den beskjeden fra regjeringen og olje- og energiminister Tord Lien (FrP) som norsk kraftbransje lenge har ventet på, og ropt om, i flere år allerede: De norske avskrivningsreglene skal bli mer lik, men ikke helt lik de svenske.

- Vi har kommet halvveis i mål, sa energidirektør Tormod Eggan i TrønderEnergi på en pressekonferanse i Trondheim i formiddag. TrønderEnergi er en av de store innen vindkraftbransjen. Eggan sitter også som styremedlem i vindkraftbransjens interesseorgan, NORWEA.

Det foreligger konsesjon for ikke mindre enn 800 vindturbiner i Norge som kan produsere nok strøm 13 ganger Drammens strømforbruk. 25 milliarder kroner kan i beste fall bli investert i norsk vindkraft i årene fram til 2020 da fristen for å bruke det grønne sertifikatmarkedet som vi har med Sverige, går ut. Nå blir neppe alt dette bygd ut, men at det blir en betydelig utbygging av fornybar vindkraft de nærmeste årene, forventer i hvert fall politikerne. Ikke minst dagens regjering og de to partiene, Venstre og KrF som er regjeringens støttepartier i Stortinget.

Svenskesertifikater

De grønne sertifikatene har eksistert noen år allerede, men på norsk side har det vært lite å hente på dette feltet selv om mange optimister mente at det var grønne sertifikater som måtte til for å få fart på utbyggingen av vindkraft i Norge. Svært ulike avskrivningsregler for vindkraft i de to landene, har ført til at 75 prosent av vindinvesteringene har havnet i Sverige, og bare 25 prosent i Norge til tross for at Norge har noen av de beste vindressursene i hele Europa med vår beliggenhet mot Atlanterhavet.

Dette skal det nå bli en endring på. De fire samarbeidspartiene har blitt enige om nye avskrivingsregler som halverer forskjellen mellom norsk og svensk regelverk. Når det ikke var mulig å utjevne forskjellene helt, skyldes det i følge Høyrerepresentanten fra Sør-Trøndelag, Linda Hofstad Helleland at ulike regler for bedriftsbeskatningen i de to landene ikke gjorde det mulig å komme lenger. Å harmonisere bedriftsbeskatningen vil være et langt større lerret å bleke.

- Nå har vi kommet et langt stykke på vei, og dette bredder for at i hvert fall de beste vindkraftprosjektene nå kan bli realisert relativt raskt, sa Hofstad Helleland til Byggeindustrien.

Hennes stortingskollega fra Venstre og nabofylket Nord-Trøndelag, André Skjeldstad var ikke snauere:

- Dette viser klart at regjeringen og de to samarbeidspartiene i Stortinget leverer varene når det gjelder grønne prosjekter, understreket han. De to lokale representantene for KrF som var til stede på pressekonferansen, sa seg hjertens enig.

Full fart i Trøndelag

Trøndelagskysten kan bli et eneste stort anleggsområde for nye vindparker i årene som kommer. Samarbeidsprosjektet Fosen Vind som Statkraft leder sammen med Agder Energi, TrønderEnergi og NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) har alene investeringer for sju milliarder fordelt på tre store vindparker på Fosen (Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan) klare for beslutning. Energidirektør Tormod Eggan ville ikke garantere at det blir tatt investeringsbeslutning før sommerferien, men han var nære på å gjøre det.

Med disse tre prosjektene følger automatisk bygging av Statnetts nye kraftlinje på hele 250 km fra Namsos og sørover til Surnadal. Et prosjekt til milliarder bare det.

Men det er også mange andre store prosjekter på Trøndelagskysten som venter på investeringsbeslutninger den nærmeste tiden skal fristen innen 2020 kunne holdes. Sarepta Energi som eies av TrønderEnergi og NTE, har tre store prosjekter på gang. Det samme har TrønderEnergi i egen regi der de også har et innenlandsprosjekt i Selbu kommune. Sør for Trondheimsfjorden er det Agder Energi og Østfoldselskapet Zaphyr som har konsesjon på flere vindparker.

Det kan bli nok å gjøre for entreprenører med gravemaskiner og bulldosere klare for oppdrag på Trøndelagskysten de nærmeste årene selv om selve vindmøllene må kjøpes fra Tyskland eller Danmark.