– Den fasen vi har vært gjennom nå har gitt oss en unik mulighet til å bygge lag på en ny måte. Vi står sterkere sammen enn før da koronaen endret hverdagen til alle, sier prosjektleder Espen Hobber Nilsen i WK Entreprenør.

Mistet halvparten av tømrerne - sjefene ble håndverkere

Da halve tømrerstaben forsvant tok anleggslederne på seg arbeidshanskene og pusset støv av gamle håndverkerferdigheter.

WK Entreprenør lå godt i rute på rehabiliteringen av Oppsal Arena i Oslo, med planlagt ferdigstillelse 28. august. Men da Norge gikk i koronadvale 12. mars sank imidlertid tømrerbemanningen fra 14 til seks, da en underentreprenør ikke greide å levere avtalt arbeidskraft. Likevel har entreprenøren sikret fremdriften med en litt utradisjonell løsning.

Det var WK selv om først omtalte denne saken, på sin egen LinkedIn-profil.

Med prosjektleder Espen Hobber Nilsen i spissen valgte entreprenøren å møte den nye hverdagen på en kreativ måte, ved å se innover i bedriften. Flere formenn og anleggsledere har bakgrunn som tømrere, og kunne med litt omdisponering tre inn i rollen som håndverkere.

– Vi gikk nøye gjennom fremdriftsplanen for å se hva vi kunne gjøre for å levere prosjektet til avtalt tid. Vi drøftet blant annet hvordan vi kunne hjelpe hverandre på tvers av prosjektene, og fant ut at våre egne anleggsledere og formenn kunne jobbe som tømrere, sier Nilsen til Byggeindustrien.

Fra driftsleder til tømrer

En av dem er Daniel Meyer, som til daglig jobber som driftsleder. Han var nettopp ferdig med å overlevere 51 leiligheter i et boligprosjekt på Oksenøya. Etter ti års opphold tok han hammeren fatt, og har blant annet bidratt med å bygge bjelkelag til tribunen på Oppsal Arena.

– Dette er helt konge. Jeg har null ansvar for annet enn mitt eget arbeid, og slipper å tenke på telefoner og e-post. For meg er dette som en herlig pause, noe jeg virkelig trengte etter en veldig hektisk sluttfase på Fornebu, sier Meyer – som selv kjenner mange i bransjen som er berørt av permitteringer.

Han understreker at bedriften er heldige som har såpass mange formenn og driftsledere som kan faget. Meyer innrømmer at det var et uvant rolleskifte i starten, men at han ikke har glemt gamle kunster.

– Jeg ble litt stiv og støl, men er absolutt ikke rusten. Det eneste som er dumt er at den ti år gamle snekkerbuksa ikke passer lenger, sier han lattermildt.

Prosjektleder Espen Nilsen på sin side er imponert over at viljen til å bidra og tenke utenfor boksen har vært stor over hele linja fra medarbeidernes side.

– Vi opplever at folk er veldig positive og gira på å hjelpe til. Dugnadsånden sitter ganske sterkt i ryggraden hos nordmenn, og det ser vi også her. De synes det er morsomt å vise at de fortsatt kan gamle kunster, og den enkeltes bidrag er utvilsomt med på å løse en stor utfordring, sier han.

Stolt

Prosjektlederen er stolt over at medarbeidernes innsats er med på å sikre fremdriften i prosjektet og holde hjulene i gang i en tid preget av mye usikkerhet.

– Det er vanskelig å vite hva som skjer fra uke til uke, ikke minst når det gjelder leveranser. Vi må snu oss rundt og finne nye løsninger hele tiden, og vi opplever at både funksjonærer og formenn har stått utrolig bra i denne situasjonen.

Nilsen innrømmer at den ekstraordinære situasjonen stiller tøffere krav til ham som leder.

– Man må holde hodet kaldt, forsøke å løse problemene og se mulighetene til å komme seg videre. Det er ingen vits å grave seg ned. Vi må også jobbe med medarbeiderne, få dem med på noe nytt og tenke utradisjonelt. Samtidig må man trå litt forsiktig, prøve å se det store bildet og at det hele har en mellommenneskelig side, avslutter han.