Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om EUs fjerde jernbanepakke
* Fjerde jernbanepakke er en jernbanereform som ble vedtatt i EU i to omganger i 2016. Regjeringen har nå bedt Stortinget om samtykke til å ta pakken inn i EØS-avtalen.
* Et kjerneelement i reformen er at persontogtilbudet som hovedregel skal konkurranseutsettes.
* Reformen innebærer også at nye fullmakter overføres til EUs jernbanebyrå ERA. Byrået får blant annet myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.
* Norge vil ha lik rett til deltakelse i ERAs styre, men uten stemmerett.
* Klageorganet til ERA blir EU-domstolen hvor Norge ikke har dommere.
* Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med at Stortingets vedtak om innlemmelse kan gjøres med flertall på halvparten istedenfor tre firedeler. Det er ventet at Stortinget skal ferdigbehandle saken i høst.
Fjerde jernbanepakke er en reform som ble vedtatt i EU i 2016. De nye reglene innebærer skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet. Samtidig får EUs jernbanebyrå ERA mer makt enn før. Siden Norge ikke er med i EU, får landet ikke stemmerett i byrået.
Et viktig spørsmål i diskusjonene på Stortinget er om innlemmelse av jernbanepakken i EØS-avtalen innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven.
Nå har lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet konkludert med at myndighetsoverføringen er såpass begrenset at vedtaket kan treffes med alminnelig flertall.
Norge kan medvirke
Samferdselsdepartementet har vært av samme oppfatning som lovavdelingen.
– Det er betryggende for meg at Stortinget også kan ta lovavdelingens egen vurdering av forholdet til Grunnloven i betraktning. I Samferdselsdepartementet har vi vært opptatt av å vurdere dette grundig i arbeidet med lovforslaget, og nå ser vi at lovavdelingen deler vår forståelse, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding.
Lovavdelingen trekker fram at Norge kan medvirke under ERAs saksforberedelse, og at Statens jernbanetilsyn kan treffe midlertidige tiltak hvis det avdekker en sikkerhetsrisiko gjennom tilsyn. I tillegg vil norske myndigheter fortsatt ta de fleste beslutningene på jernbaneområdet.
Behandles trolig i høst
Når jernbanepakken nå skal innlemmes i EØS-avtalen, har regjeringen valgt å bryte med avtalens såkalte topilarstruktur. Den går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa og Efta-domstolen.
Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende avvik fra avtalens topilarstruktur. Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).
Det er ventet at Stortinget skal ferdigbehandle saken i høst. Tidligere har Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiket mot pakken.
Klageorganet til ERA blir EU-domstolen hvor Norge ikke har dommere.
- Nøkkelord
- Jernbane