Leca renser opp i skiten

Et nytt forskningsprosjekt i regi av Interconsult ASA bærer nå frukter. De neste tre årene skal firmaets nye, lecabaserte rensesystem testes ut i vertskommunene Åmot, Os og Engerdal. - Hovedtanken har vært å gjøre det så enkelt og billig som mulig. Systemet skal kunne brukes i ethvert bolighus, og folk skal ikke føle seg ribbet til skinnet, sier prosjektleder Tore Østeraas til Østlendingen.

Matrester og kloakk Systemet blir allerede testet ut ved Rena renseanlegg på Kåsmoen i Åmot. I går besøkte alle de involverte partene i prosjektet rensestasjonen, hvor Østeraas og delprosjektleder Cecilie Lind presenterte planene sine: Kloakk, avløpsvann og matrester skal samles i en og samme maskin - komposteringsavskilleren. Maskinen skiller flytende og fast masse, der sistnevnte blir kompostert inni selve maskinen. Det fraseparerte vannet skal filtreres dråpe for dråpe gjennom flere lecablokker. - Nederst kommer det ut rent vann. I prinsippet kan man drikke det, selv om det nok ikke frister så veldig, sier Lind. Lecablokker allerede er brukt til et slikt formål i lengre tid. Det nye er ifølge Lind at blokkene kombineres med det hun kaller dryppslanger. I spredt bebyggelse Interconsult ASA har satt av tre år til å se om løsningen fungerer som den er tenkt. Om svaret blir ja, er målet å gjøre løsningen kjent for hytteeiere, gårdsbruk og spredte bolighus. - Skal man sette opp en hytte to mil innpå fjellet, kan man bygge dette inn i grunnmuren, uavhengig av å ha et avløp. Eller det kan bygges ved eksisterende hytter. Da blir systemet lagt ut i terrenger, sier Lind. Systemet er først og fremst beregnet på spredt bosetning, og er tenkt å fungere uavhengig av offentlig avløp og renovasjon. Vond lukt skal det ikke bli. - Vi har ikke hatt luktproblemer i de forsøkene vi har gjort så langt, men det er en ting som må testes ut. Vi har så mye grunnlagsmateriale at vi er sikker på å få det til å fungere. - Hva vil det koste å få installert et slikt anlegg? - Det skal koste det samme som den tradisjonelle slamutskillerløsningen. Og det skal være brukervennlig, så folk kan drifte det selv, forteller Cecilie Lind.