Leca renser opp i skiten
Et nytt forskningsprosjekt i regi av Interconsult ASA bærer nå frukter. De neste tre årene skal firmaets nye, lecabaserte rensesystem testes ut i vertskommunene Åmot, Os og Engerdal. - Hovedtanken har vært å gjøre det så enkelt og billig som mulig. Systemet skal kunne brukes i ethvert bolighus, og folk skal ikke føle seg ribbet til skinnet, sier prosjektleder Tore Østeraas til Østlendingen.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Matrester og kloakk Systemet blir allerede testet ut ved Rena renseanlegg på Kåsmoen i Åmot. I går besøkte alle de involverte partene i prosjektet rensestasjonen, hvor Østeraas og delprosjektleder Cecilie Lind presenterte planene sine: Kloakk, avløpsvann og matrester skal samles i en og samme maskin - komposteringsavskilleren. Maskinen skiller flytende og fast masse, der sistnevnte blir kompostert inni selve maskinen. Det fraseparerte vannet skal filtreres dråpe for dråpe gjennom flere lecablokker. - Nederst kommer det ut rent vann. I prinsippet kan man drikke det, selv om det nok ikke frister så veldig, sier Lind. Lecablokker allerede er brukt til et slikt formål i lengre tid. Det nye er ifølge Lind at blokkene kombineres med det hun kaller dryppslanger. I spredt bebyggelse Interconsult ASA har satt av tre år til å se om løsningen fungerer som den er tenkt. Om svaret blir ja, er målet å gjøre løsningen kjent for hytteeiere, gårdsbruk og spredte bolighus. - Skal man sette opp en hytte to mil innpå fjellet, kan man bygge dette inn i grunnmuren, uavhengig av å ha et avløp. Eller det kan bygges ved eksisterende hytter. Da blir systemet lagt ut i terrenger, sier Lind. Systemet er først og fremst beregnet på spredt bosetning, og er tenkt å fungere uavhengig av offentlig avløp og renovasjon. Vond lukt skal det ikke bli. - Vi har ikke hatt luktproblemer i de forsøkene vi har gjort så langt, men det er en ting som må testes ut. Vi har så mye grunnlagsmateriale at vi er sikker på å få det til å fungere. - Hva vil det koste å få installert et slikt anlegg? - Det skal koste det samme som den tradisjonelle slamutskillerløsningen. Og det skal være brukervennlig, så folk kan drifte det selv, forteller Cecilie Lind.
