John Erik Reiersen er daglig leder i Betong Norge.
Foto: Betong Norge/Moment Studio
Innlegg: Uvær i byggenæringen
Antall konkurser har økt med 40% sammenlignet med Q2 2022, riktignok fra et lavt nivå. Under koronaepidemien klarte de fleste bedriftene i byggenæringen å justere aktiviteten med endrede rammebetingelser. Tiltakspakker fra det offentlige bidro til at byggenæringen var relativt sunn når samfunnet gikk ut av etterkrigstidens mest omfattende nedstenging.
I et historisk perspektiv er ikke antall konkurser alarmerende, men vi opplever nå en markert økning i bygg og anlegg. Ifølge SSB er de fleste konkursene i byggenæringen og varehandel, hvor 38% av alle konkurser er i bygg og anlegg.
De siste månedene har 10% av betongelementprodusentene meldt oppbud. Konkursene har rammet de små og mellomstore bedriftene hardest. Byggenæringen er konjunkturutsatt, når økonomien i samfunnet kjøles ned gir det alltid store utslag i bygg og anlegg. Det er dermed ikke unaturlig at vi også ser konkurser i betongindustrien. Det er likevel noen faktorer som jeg mener er spesielle denne gangen, og som representerer et rødt flagg.
Grunnrenteskatten i havbruksnæringen har satt stopp for investeringer i nye anlegg og utvidelse av eksisterende. I følge bygg.no kutter blant annet Mowi ASA investeringer på fem milliarder i Norge, det rammer 1400 arbeidsplasser bare i byggefasen. Man kan mene hva man vil om skatten, men dette er altså konsekvensen for oss som fører opp bygg og anlegg langs kysten. Over natten forsvant oppdrag for enorme summer. De sekundære virkningene av investeringsstoppen er sannsynligvis enda større. Havbruk er den økonomiske ryggraden for Distrikts-Norge, for hver sysselsatt i oppdrett, slakterier og filetfabrikker skapes det nesten fem arbeidsplasser i andre deler av næringslivet.
Når et planlagt prosjekt stanses, rammer det hardt og bredt. Utbygging av boliger, annen næringsvirksomhet og offentlige investeringer i infrastruktur stanser opp i de samme lokalsamfunnene. Dominoeffekten av dette for byggenæringen er åpenbar. Batteriproduksjon er et eksempel på ny industri, der risikoavlastning i form av offentlig støtte er vesentlig for hvor fabrikkene lokaliseres. Selvfølgelig er tilgangen på nok og rimelig energi viktig, men offentlig støtte til utbygging er likevel avgjørende. I mai publiserte NHO en studie som sier at usikkerheten i statlig virkemiddelbruk i Norge og Europa trekker investorene mot USA, ifølge Teknisk Ukeblad er den statlige støtten der 200 ganger større enn i Norge. Det som skulle være en grønn og voksende industri i Norge blir i beste fall bare satt på vent.
Usikkerheten dette har skapt er en ny størrelse for byggenæringen. Det var ikke forutsigbart at alle bremser ble satt på overalt samtidig, uten noen form for motkonjunkturtiltak. Det er spesielt overraskende at grunnlaget for investeringene i fremvoksende næringer svekkes samtidig som det er full oppbremsing i bygg og anlegg.
Betongindustrien er til stede i hele landet og bedriftene bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser og engasjement i nærmiljøene. De er en del av fremtidens grønne og sirkulære byggenæring. Akkurat nå gjøres det store investeringer i ny produksjonsteknologi og etablering av nye og grønne verdikjeder i fabrikker over hele landet. Bedriftene vil bestå stresstesten de nå står i. Vi er likevel bekymret for at det blir mindre attraktivt å investere i fremvoksende grønne og robuste næringer. Det kan få negative virkninger langs hele kysten og ramme nærmiljøene hardt.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.