Innlegg: Forslag til nye fristregler for byggesøknader - regjeringen håper på raskere byggesaksbehandling

Dagens regler og behovet for endring

Hovedregelen i plan- og bygningsloven er at søknader skal behandles så snart som mulig, og senest innen 12 uker. Dersom kommunen oversitter saksbehandlingsfristen skal deler av, eller hele gebyret tilbakebetales. 

Det følger av pbl. § 21-7 at kommunens frist for behandling av byggesaken starter når fullstendig søknad foreligger. I uttrykket ”fullstendig søknad” ligger det at søknaden må være godt nok dokumentert til at kommunen skal kunne ta stilling til søknaden.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Vil ha raskere og enklere behandling av byggesøknader

Byggesaksforskriften (SAK10) §§ 5-4 bokstav a til q presiserer hvilke opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak. Opplysningene skal bare gis i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for behandlingen av den konkrete saken. Det stilles dermed ulike dokumentasjonskrav avhengig av det konkrete tiltaket som omsøkes, som samtidig innebærer at det vil variere når ulike søknader er å anse som fullstendige slik at saksbehandlingsfristen begynner å løpe.

Gjennom langvarig praksis har forvaltningen etablert et skille mellom vesentlige og mindre mangler ved søknaden:

• Dersom søknaden kun inneholder mindre feil og mangler som ikke er til hinder for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket, løper fristen fra kommunen mottok søknaden. I slike tilfeller forlenges tidsfristen med den tiden søker bruker på å komplettere søknaden.
• Dersom søknaden imidlertid inneholder vesentlige mangler, starter ikke beregningen av saksbehandlingstiden. Dette er tilfelle der kommunen, ut fra de innsendte opplysningene i søknaden, ikke kan ta stilling til om kravene i plan- og bygningslovgivningen er oppfylt. Videre kan kommunen avvise en søknad med en vesentlig mangel dersom søknaden ikke suppleres.

Det har i praksis vist seg at det kan være vanskelig å trekke en klar grense mellom mindre og vesentlige mangler. Dette beror på en konkret vurdering, som ofte fører til at kommunene praktiserer fristreglene ulikt. I tillegg gis kommunen et påskudd til å vurdere mangler som vesentlige for å unngå brudd på saksbehandlingsfristen. Det er en kjent problemstilling at kommunen i mange saker avdekker vesentlige mangler langt ut i prosessen og dermed tilbakestiller utgangspunktet for saksbehandlingstiden. Dette fører til at den totale tiden fra søknaden sendes inn til vedtak blir fattet kan være langt mer enn 12 uker.

Saksbehandlingsfristen skal løpe fra søknaden er mottatt i kommunen

Departementets lovforslag innebærer at saksbehandlingsfristen begynner å løpe når søknaden er mottatt i kommunen, og at fristen kun forlenges med den tiden som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger. Forslaget fjerner den skjønnsmessige vurderingen av om søknaden er "fullstendig" og forhindrer at saksbehandlingstiden nullstilles. Det vil dermed ikke lenger være avgjørende om det er tale om en større eller mindre mangel.

Forslaget innebærer en klar oppfordring til kommunen om å foreta en innledende vurdering av søknaden for å sjekke om den har mangler, for å unngå at kommunen får kort tid til å behandle søknaden. Det er i tillegg også intensjonen at de foreslåtte reglene om fristberegning i større grad vil føre til lik praktisering blant kommunene.

Det vil fortsatt være tiltakshaver eller ansvarlig søkers som har ansvar at alle nødvendige opplysninger som kreves for at kommunen skal kunne ta stilling til tiltaket følger med søknaden.

Kommunen gis utvidet rett til å avvise mangelfulle søknader

For å unngå at det sendes inn flere mangelfulle søknader kun for å starte saksbehandlingstiden, foreslås det videre at kommunens adgang til å avvise en mangelfull søknad utvides og lovfestes. På samme grunnlag som at det ikke skilles mellom vesentlige og mindre mangler ved saksbehandlingstiden, vil kommunen etter forslaget også kunne avvise en søknad med mindre mangler.

Forslaget viderefører imidlertid gjeldende rett om at kommunen ikke kan avvise en søknad uten at søker har fått anledning til å gi de nødvendige opplysningene. Det er først når kommunen har etterspurt disse opplysningene for å foreta en realitetsbehandling av søknaden, men ikke fått svar innen en bestemt frist, at kommunen etter en konkret vurdering kan avvise søknaden. 

Revidering av krav til søknader og søknadsdokumentasjon

Det er parallelt sendt ut et eget høringsforslag om endring av byggesaksforskriften vedrørende kravene til søknad og dokumentasjon i byggesaker. Endringene tydeliggjør og presiserer blant annet kravene til dokumentasjon til søknader om rammetillatelse. I ny forskriftsbestemmelse angis det konkret hvilke opplysninger som alltid skal inngå i søknaden. De foreslåtte bestemmelsene vil derfor innebære at det vil være lite rom for skjønnsmessige vurderinger av hvilke opplysninger som alltid må sendes inn. Det vil likevel være behov for skjønnsmessige vurderinger knyttet til kvaliteten og omfanget av opplysningene som sendes inn, samt hvilke opplysninger som må leveres i tillegg til de obligatoriske. På tross av nye regler vil det nok likevel fortsette å være enkelte ulikheter fra kommune til kommune knyttet til etterspurt søknadsdokumentasjon.

Intensjonen med forslaget er god, men vil neppe gi en vesentlig økning i boligbyggingen

Bakgrunnen for forslaget om en absolutt saksbehandlingsfrist på 12 uker er regjeringens ambisiøse mål om å få til bygging av 130.000 boliger innen 2030. Nye regler om saksbehandlingsfrist er et av flere tiltak som kan gjennomføres for å nå dette målet, men reduksjon av saksbehandlingstiden for byggesaker vil neppe gi store utslag for boligbyggingen. Realiteten er dessverre fremdeles at det er saksbehandlingstiden for planprosessene som må ned for at målet skal nås.

Forslaget stiller økte krav til kommunen og bør bidra til en raskere byggeprosess. I en overgangsperiode vil nok en del kommuner få utfordringer med å oppfylle saksbehandlingsfristene og kommunene vil kunne ha behov for økte ressurser til byggesaksbehandling i en overgangsperiode når forslaget eventuelt trer i kraft. Det er nok derfor forventet høringsinnspill på forslaget fra en rekke kommuner.

Fristen for innspill er 6. september 2025.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.