Anders Hilt og Ida Halstvedt Gundersen. Foto: Advokatfirmaet DLA Piper Norway
Innlegg: Forslag til nye fristregler for byggesøknader - regjeringen håper på raskere byggesaksbehandling
Etter dagens regler løper saksbehandlingsfristen først når kommunen selv avgjør at søknaden er "fullstendig". Regjeringen ønsker å hindre kommunene fra å styre tidsbruken i takt med mangler i søknadene og har derfor fremmet et nytt lovforslag om at saksbehandlingsfristen i alle saker begynner å løpe når søknaden er mottatt i kommunen – uavhengig av eventuelle mangler. Dette bør bidra til en raskere byggeprosess, men det er tvilsomt om dette vil gi store utslag for den totale utbyggingstakten for boliger.
Innlegg av:
Partner Anders Hilt og fast advokat Ida
Halstvedt Gundersen i Advokatfirmaet DLA Piper
Norway.
Dagens
regler og behovet for endring
Hovedregelen i
plan- og bygningsloven er at søknader skal behandles så snart som mulig, og
senest innen 12 uker. Dersom kommunen oversitter saksbehandlingsfristen skal
deler av, eller hele gebyret tilbakebetales.
Det følger av
pbl. § 21-7 at kommunens frist for behandling av byggesaken starter når fullstendig
søknad foreligger. I uttrykket ”fullstendig søknad” ligger det at
søknaden må være godt nok dokumentert til at kommunen skal kunne ta stilling
til søknaden.
Byggesaksforskriften (SAK10) §§ 5-4 bokstav a til q
presiserer hvilke opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til
tiltak. Opplysningene skal bare gis i den utstrekning de er relevante for
tiltaket og nødvendige for behandlingen av den konkrete saken. Det stilles
dermed ulike dokumentasjonskrav avhengig av det konkrete tiltaket som omsøkes,
som samtidig innebærer at det vil variere når ulike søknader er å anse som
fullstendige slik at saksbehandlingsfristen begynner å løpe.
Gjennom langvarig praksis har forvaltningen etablert et
skille mellom vesentlige og mindre mangler ved søknaden:
- Dersom søknaden kun inneholder mindre feil og
mangler som ikke er til hinder for at kommunen skal kunne gi tillatelse til
tiltaket, løper fristen fra kommunen mottok søknaden. I slike tilfeller forlenges tidsfristen med
den tiden søker bruker på å komplettere søknaden.
- Dersom søknaden imidlertid inneholder vesentlige
mangler, starter ikke beregningen av saksbehandlingstiden. Dette er tilfelle
der kommunen, ut fra de innsendte opplysningene i søknaden, ikke kan ta
stilling til om kravene i plan- og bygningslovgivningen er oppfylt. Videre kan
kommunen avvise en søknad med en vesentlig mangel dersom søknaden ikke
suppleres.
Det har i praksis vist seg at det kan være vanskelig å
trekke en klar grense mellom mindre og vesentlige mangler. Dette beror på en
konkret vurdering, som ofte fører til at kommunene
praktiserer fristreglene ulikt. I tillegg gis kommunen et påskudd til å
vurdere mangler som vesentlige for å unngå brudd på saksbehandlingsfristen. Det
er en kjent problemstilling at kommunen i mange saker avdekker vesentlige
mangler langt ut i prosessen og dermed tilbakestiller utgangspunktet for
saksbehandlingstiden. Dette fører til at den totale tiden fra søknaden sendes
inn til vedtak blir fattet kan være langt mer enn 12 uker.
Saksbehandlingsfristen
skal løpe fra søknaden er mottatt i kommunen
Departementets
lovforslag innebærer at saksbehandlingsfristen begynner å løpe når søknaden er
mottatt i kommunen, og at fristen kun forlenges med den tiden som medgår til
feilretting eller supplering av opplysninger. Forslaget fjerner den skjønnsmessige
vurderingen av om søknaden er "fullstendig" og forhindrer at
saksbehandlingstiden nullstilles. Det vil dermed ikke lenger være avgjørende om
det er tale om en større eller mindre mangel.
Forslaget innebærer en klar oppfordring til kommunen om å foreta
en innledende vurdering av søknaden for å sjekke om den har mangler, for å
unngå at kommunen får kort tid til å behandle søknaden. Det er i tillegg også
intensjonen at de foreslåtte reglene om fristberegning i større grad vil føre
til lik praktisering blant kommunene.
Det vil
fortsatt være tiltakshaver eller ansvarlig søkers som har ansvar at alle
nødvendige opplysninger som kreves for at kommunen skal kunne ta stilling til
tiltaket følger med søknaden.
Kommunen
gis utvidet rett til å avvise mangelfulle søknader
For å unngå at det sendes inn flere mangelfulle søknader kun
for å starte saksbehandlingstiden, foreslås det videre at kommunens adgang til
å avvise en mangelfull søknad utvides og lovfestes. På samme grunnlag som at
det ikke skilles mellom vesentlige og mindre mangler ved saksbehandlingstiden,
vil kommunen etter forslaget også kunne avvise en søknad med mindre mangler.
Forslaget viderefører imidlertid gjeldende rett om at kommunen
ikke kan avvise en søknad uten at søker har fått anledning til å gi de
nødvendige opplysningene. Det er først når kommunen
har etterspurt disse opplysningene for å foreta en realitetsbehandling av
søknaden, men ikke fått svar innen en bestemt frist, at kommunen etter en
konkret vurdering kan avvise søknaden.
Revidering
av krav til søknader og søknadsdokumentasjon
Det er parallelt sendt ut et eget høringsforslag om endring av
byggesaksforskriften vedrørende kravene til søknad og dokumentasjon i
byggesaker. Endringene tydeliggjør og presiserer blant annet kravene til
dokumentasjon til søknader om rammetillatelse. I ny forskriftsbestemmelse angis
det konkret hvilke opplysninger som alltid skal inngå i søknaden. De foreslåtte
bestemmelsene vil derfor innebære at det vil være lite rom for skjønnsmessige
vurderinger av hvilke opplysninger som alltid må sendes inn. Det vil likevel være
behov for skjønnsmessige vurderinger knyttet til kvaliteten og omfanget av
opplysningene som sendes inn, samt hvilke opplysninger som må leveres i tillegg
til de obligatoriske. På tross av nye regler vil det nok likevel fortsette å være
enkelte ulikheter fra kommune til kommune knyttet til etterspurt søknadsdokumentasjon.
Intensjonen
med forslaget er god, men vil neppe gi en vesentlig økning i boligbyggingen
Bakgrunnen for forslaget om en absolutt
saksbehandlingsfrist på 12 uker er regjeringens ambisiøse mål om å få til
bygging av 130.000 boliger innen 2030. Nye regler om saksbehandlingsfrist er et
av flere tiltak som kan gjennomføres for å nå dette målet, men reduksjon av
saksbehandlingstiden for byggesaker vil neppe gi store utslag for
boligbyggingen. Realiteten er dessverre fremdeles at det er
saksbehandlingstiden for planprosessene som må ned for at målet skal nås.
Forslaget
stiller økte krav til kommunen og bør bidra til en raskere byggeprosess. I en
overgangsperiode vil nok en del kommuner få utfordringer med å oppfylle
saksbehandlingsfristene og
kommunene vil kunne ha behov for økte ressurser til byggesaksbehandling i en
overgangsperiode når forslaget eventuelt trer i kraft. Det er nok derfor
forventet høringsinnspill på forslaget fra en rekke kommuner.
Fristen for
innspill er 6. september 2025.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.