Tine Granlund (t.v.) og Sara Brede Mosand. Foto: Codex
Tine Granlund (t.v.) og Sara Brede Mosand. Foto: Codex

Innlegg: Risikofordeling i totalentrepriser

Den 22. januar 2024 avsa Borgarting lagmannsrett dom om sluttoppgjør i totalentreprise med avtalt ansvars- og risikofordeling.

Innlegg av:

Advokat Tine Granlund
Advokatfullmektig Sara Brede Mosand
Codex Advokat

Sluttoppgjøret dreide seg om flere poster, men i denne artikkelen vil det fokuseres utelukkende på totalentreprenørens krav mot byggherren som følge av påståtte feil ved byggherrens prosjektering.

Av tilbudsinvitasjonen fremgikk det at den inngåtte avtalen ville basere seg på NS 8407, alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser. I totalentrepriser vil byggherren som regel ha utarbeidet et forprosjekt, med beskrivelse av hva vedkommende ønsker å bygge. Den nærmere prosjekteringen og utførelsen vil totalentreprenøren som utgangspunkt være ansvarlig for.

Av tilbudsinvitasjonen var dette nærmere presisert i funksjonsbeskrivelsen, hvor det blant annet stod at «entreprenøren selv må prosjektere endelige løsninger etter de krav og forutsetninger som er beskrevet og totalentreprenøren er ansvarlig for alle grensesnitt. Entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente alle relevante og nødvendige tilleggsopplysninger for å kunne gi tilbud på en komplett leveranse».

I tillegg ble det avtalt risikoovergang etter NS 8407 punkt 24.2, som lyder slik:

«Har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for løsninger og annen prosjektering som er utarbeidet av byggherren før kontraktinngåelse, innebærer dette at han har risikoen som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv.»

Bestemmelsen innebærer at totalentreprenøren på visse vilkår overtar risikoen for byggherrens prosjektering.

Når det gjaldt tilbudsgrunnlaget, uttalte lagmannsretten at det «ikke var ment å være noe tilnærmet komplett grunnlag for utførelsen» og at funksjonsbeskrivelsen måtte anses som en uttrykkelig oppfordring til undersøkelser for totalentreprenøren.

Retten mente derfor at det var totalentreprenørens «ansvar å gjøre nødvendige og mulige avklaringer av eventuelle usikkerhetsmomenter i prosjektet før inngivelsen av tilbud, eventuelt ta forbehold i tilbudet».

Ifølge retten kunne forholdene som totalentreprenøren hadde påberopt som grunnlag for flere av endringskravene, blitt avdekket før inngivelse av tilbud. De hadde utelukkende basert seg på tilbudsgrunnlaget, og hadde ikke foretatt nærmere undersøkelser. Sett i sammenheng med den avtalte risikofordelingen, medførte dette at de ikke fikk ikke medhold i endringskravene.

I NS 8407 punkt. 24.2.2 er entreprenøren gitt en frist til å gjennomgå byggherrens prosjektering for å identifisere eventuelle feil. I brev av 28. august 2018 påpekte entreprenøren flere mangelfulle forhold ved prosjekteringen til byggherren. Retten kom imidlertid til at disse ikke kunne klassifiseres som «feil», men forhold entreprenøren var ansvarlig for, som totalentreprenør på prosjektet.

Det ble også anført av entreprenøren at de hadde tatt flere forbehold i brevet av 28. august 2018, med den konsekvens at de ikke hadde overtatt risikoen for prosjekteringen.

Som begrunnelse uttalte lagmannsretten at kontrakten var basert tilbudsaksept av 22. juni 2018. Her ble det ikke tatt noen forbehold. Det fikk således ikke betydning at selve avtaledokumentet ble signert senere.

Lagmannsrettsdommen illustrerer hvor viktig det er at entreprenører foretar grundige undersøkelser og evt. tar forbehold, før avtale om totalentreprise inngås. Det er også viktig å huske på at avtale i hovedsak inngås når tilbud aksepteres, ikke når signering på formell kontrakt foreligger. Som totalentreprenør kan man derfor ikke stole utelukkende på materialet tilknyttet tilbudsforespørselen. Man har et selvstendig ansvar – og dette ansvaret inntrer på et tidlig tidspunkt.

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.