Innlegg: Norges grønneste sparetiltak ligger under føttene våre

En kartlegging av større utbyggingsprosjekter i Vestlandsregionen viser et samlet masseoverskudd på hele 64,7 millioner kubikkmeter. Dette innebærer et betydelig behov for transport og deponering, ofte uten at massene kommer til nytte andre steder. Når vi samtidig vet at rundt 42 prosent av lastebiler kjører tomme deler av strekningen, blir ineffektiviteten i dagens system tydelig, både økonomisk og miljømessig.

Denne praksisen bidrar til økte klimagassutslipp, unødvendig trafikkbelastning i byene, samt store offentlige og private kostnader. Det er verdt å stille spørsmålet: Hvorfor har dette blitt normalen, og hva kan vi gjøre for å forbedre situasjonen?

Et uutnyttet potensial i sirkulær massehåndtering

Løsningen ligger i bedre samordning og smartere bruk av ressursene vi allerede har. I stedet for å behandle overskuddsmasser som avfall, bør de ses som en ressurs. Ved å koble prosjekter med overskudd til prosjekter med behov, kan vi redusere transportbehovet, spare store summer og kutte betydelige mengder CO₂-utslipp.

Flere aktører i bransjen har tatt i bruk digitale løsninger som gjør det mulig å matche behov og tilgang på masser. Erfaringene viser at det er mulig å redusere både kostnader og miljøbelastning betraktelig – samtidig som logistikken forenkles.

Behov for nasjonal tilrettelegging

Selv om teknologien og løsningene finnes, mangler det fortsatt en helhetlig tilnærming. En felles, nasjonal digital infrastruktur for massehåndtering kunne gitt bedre oversikt, redusert dobbeltarbeid og sikret at ressursene utnyttes mer effektivt.

Asplan Viak har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet pekt på nettopp slike digitale markedsplasser som et viktig grep for mer bærekraftig masseforvaltning i Norge. Likevel gjenstår det å omsette anbefalingene til konkret politikk og praksis.

Fra utredning til handling

Vi står overfor en varslet utfordring, og en varslet løsning. Hver dag kjøres det masser vekk som kunne kommet til nytte i naboprosjektet. Samtidig tas det ut nye masser med tilhørende naturinngrep og klimabelastning.

For å møte klimamålene og samtidig redusere sløsing med både ressurser og penger, må vi tenke nytt om hvordan vi håndterer overskuddsmasser. Bransjen er klar for endring – men det krever at også det offentlige legger til rette med nødvendige verktøy, struktur og insentiver.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.