Innlegg: Når SUV fortrenger førstegangskjøperne

Dimensjonerende størrelse
Både størrelsen på bilen, og bestemmelsene om hva som kreves av plass rundt bilen i parkeringskjelleren har blitt endret. Bilstørrelsen som er lagt til grunn i den nye utgaven har en lengde på 4,8m, en bredde på 1,9m og en høyde på 1,7m pluss skiboks på 0,4m til sammen 2,1m. Dette er til forveksling lik målene på dagens SUV biler. Det finnes SUV med lengder helt nede i 4,7m, men Mercedes nye EQS er for eksempel 5,12m lang og 1,95m bred. Sintef sin begrunnelse for å velge SUV størrelsen er i publikasjonen beskrevet slik: «Dimensjonerende personbil skal representere 85-prosentilen av bilparken, det vil si at 85% av personbilene er innenfor disse målene, og at kun 15% av personbilene er større enn dimensjonerende personbil. Statens vegvesen og (952) (Statens vegvesen: Utforming og drift av parkeringsanlegg, des 2022, min anm.) benytter også 85-prosentilen av bilparken som dimensjonerende personbil.» 

I publikasjonen det refereres til, fra Statens vegvesen og GjensidigeNOR, finner man på side 21 en tabell over 530 000 person, vare og kombibiler forsikret i GjensidigeNOR. Der finner man at 93,2% av bilene forsikret i Gjensidige er smalere enn 1,8m. Denne statistikken omfatter også varebiler som selv med innfelte speil normalt har en bredde på 2,1m. Det er derfor grunn til å anta at andelen av den norske personbilparken som er 1,9m bred eller mer, er forsvinnende liten. Det er vanskelig, ut ifra Statens vegvesens publikasjon, å finne belegg for påstanden om at de også benytter 85-prosentilen.

Plass rundt bilen
I den gamle 312.130 var det 2,5m bredde hvis søylene sto ved hjulet og ikke hindret åpning av dører. Hvis det var vegg på ene siden var det 2,8m bredde som gjaldt, og hvis det var vegg på begge sider var det 3m som gjaldt. I den nye er dette blitt endret til 2,8m hvis den står mot en helt spesielt plassert søyle, og 2,6m hvis den ikke står mot noen vegg eller søyle. Den nye bestemmelsen tilsier at hvis du har en hindring på den ene siden, som en vegg eller en søyle, er det 3m som gjelder. Søylen blir en hindring hvis den er lengre enn 0,8m regnet fra forkant parkering. Det tilsier at en vanlig søylestørrelse som 1000x300 vil bety 3m bred parkeringsplass. En plassering av søylen helt til forkant av parkeringsplassen har til nå vært regnet som svært ugunstig av hensyn til sikt og manøvrering. Det har vært ønskelig å trekke den noe tilbake, omtrent til bakhjulet på bilen hvis du har kjørt inn med fronten først. Har plassen hindring på to sider er ny bredde 3,3m.

Konsekvenser for økonomi og CO2
Parkeringsanlegg har forskjellig utforming ut ifra tomt, byggegrenser, byggverk over, grunnforhold etc. Endringene i bestemmelsene vil derfor slå ulikt ut i de forskjellige tilfeller. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i 2 rader med parkering á 5m med et kjørefelt på 6,3m imellom, og 3 parkeringsplasser mellom hver søyle på 1000x300. Med de gamle bestemmelsene, vil det gi en bredde på 7.8m pr felt, mens de nye vil gi en bredde på 8,9m. Arealet til kjørefeltet på 6,3m utvides tilsvarende. Det medfører at en (netto) plass etter de gamle bestemmelsene tok 21,2m2, mens den nå tar 24,2m2. Brutto, dvs. inkludert innkjøring og plass som man ikke kan utnytte, var det vanlig å regne 27m2 pr plass som noenlunde effektivt etter de gamle bestemmelsene. Dette stiger nå til 30m2 pr plass. Det er en økning på 3m2 pr plass. En vanlig kjeller i dag, gjerne tegnet med 4 rader og 2 kjørefelt, har en kostnad for en totalentreprenør rundt kr 7 500 pr m2 kjeller. Grunnarbeider og fundamentering varierer mellom kr 3 000-8 000 pr m2 kjeller, avhengig av tomtens beskaffenhet. La oss i dette tilfellet sette kostnaden til kr 5 000 pr m2 kjeller. Det gir en samlet kostnad på kr 12 500 pr m2 kjeller for å bygge kjelleren. La oss ta med entreprenørens påslag og mva., så har vi hva parkeringsplassen koster boligselskapet, som Obos eller Selvaag Bolig. Det gir en kostnad etter gamle bestemmelser på kr 371 000 pr plass, og etter nye bestemmelser kr 423 500 pr plass. En økning på kr 52 500 pr plass. Grunnvannet i Norge ligger ofte 2-3m under gresset. Hvis man da må støpe vanntett plate i tillegg, stiger prisen for økningen på de 3m2 med kr 14 000. Totalprisen for en P-plass etter nye bestemmelser med vanntett plate, blir da i dette tilfellet kr 566 300. Og husk det er før boligfirmaet har lagt til sine kostnader og fortjeneste. Du kan kjøpe en SUV for mindre enn det parkeringsplassen koster.

Når det gjelder CO2 utslipp er betong elefanten i rommet. Kjelleren er derfor en kraftig bidragsyter til CO2 utslipp i byggebransjen. CO2 utslipp fra grunnarbeid og bygging av kjeller ligger normalt rundt 700kg/m2. En parkeringsplass går dermed fra 18 900 kg/co2 til 21 000kg/co2. Bygging av parkeringsplassen slipper ut like mye CO2 som bygging av en toroms leilighet.

Dette er bare konsekvensen for selve kjelleren, men den virkelig store kostnadsøkningen som endringen vil medføre, ligger i endringen i akseavstander for bygget over. Normalt er en boligblokk 12-14m bred med bærevegger på tvers av lengderetningen. Kreftene fra disse bæreveggene må føres ned gjennom kjelleren til fundamentene. Avstanden mellom bæreveggene gir normalt det som kalles akseavstanden i bygget. En av de mest foretrukne og rimelige byggesystemer i boligbyggingen er det som kalles slakkarmerte plattendekker, eller for den saks skyld vanlig armerte betongdekker. Denne type dekker tåler et spenn på 7,8m, men da er grensene tøyd. Det nye spennet på 8,9m er for langt for dette byggesystemet. Dersom man allikevel får til dekker av en type, som kan ta de 8,9 m er det for langt for en hensiktsmessig leilighet. Da må blokkfasongene endres. Hvordan byggebransjen tilpasser seg dette, og hvilken kostnadsøkning det fører til gjenstår å se, men den vil bli langt større enn de som er i selve kjelleren.

Hvordan kunne de nye bestemmelsene vært utformet
Ifølge den før nevnte tabellen fra GjensidigeNOR, er 82,2% av de forsikrede bilene smalere enn 1,75, og 51,7% er smalere enn 1,7m. Både disse bileierne og beboere uten bil, vil tvangsmessig være nødt til å subsidiere eierne av SUV’er med de nye bestemmelsene, hvor alle plasser blir lagt opp etter SUV-størrelse, selv om minst 95% (iht. tabellen fra GjensidigeNOR korrigert for varebiler) har smalere biler enn 1,8m, som var dimensjonerende i den gamle (2015) utgaven av 312.130.

I Statens vegvesen: Utforming og drift av parkeringsanlegg, des 2022, er bredden for boligparkering, (fast parkering: faste brukere – lavere standard enn offentlig besøksparkering) satt til2,3m, men anbefalingen for et samlet parkeringsanlegg er som i bestemmelsene fra den gamle (2015)312.130.

De nye bestemmelsene kunne bygget på den faktiske variasjonen i bredder for den norske bilparken. Det ville medført at 50% av plassene kunne vært bygd for biler smalere enn 1,7m, 45% kunne vært bygd for biler smalere enn 1,8m og 5% i forhold til de foreslåtte bestemmelser basert på en bredde 1,9m. Prisen på P plassene burde så settes etter størrelsen på dem.

Den utviklingsretningen parkeringsbestemmelsene har fått, med stadig større plasser og mer subsidier til SUV eiere virker ikke bærekraftig, hverken økonomisk, klimamessig eller mellommenneskelig.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.