Mira Levánd Bergsland. Foto: Bull & Co Advokatfirma
Mira Levánd Bergsland. Foto: Bull & Co Advokatfirma

Innlegg: Når konkursspøkelset truer

Mange entreprenør- og byggefirmaer vil fremover oppleve likviditetsutfordringer, økt press på lønnsomheten og se oppbud (konkurs) som eneste utvei. Dette bør imidlertid ikke være styrets første tanke. Styret har nemlig et visst handlingsrom før plikten til å melde oppbud inntrer.

Innlegg av:

Mira Levánd Bergsland
Partner/advokat
Bull & Co Advokatfirma

Med økte kostnader, svekket kjøpekraft hos kundene og uten vesentlige rentekutt i sikte, trues mange bedrifter av det såkalte konkursspøkelset. Gjennom 2023 så vi at entreprenør- og byggebransjen ble hardt rammet. Hele 41 % av konkursåpningene i Norge i 2023 var i selskaper i denne bransjen (kilde: E24).

Bedrifter med svak ordrebok og/eller dårlig likviditet føler i disse dager på usikkerhet om fremtiden. Uten sterke eiere eller en solid bankforbindelse i ryggen er det lett å tenke at det går mot konkurs. Selv om bedriften balanserer på stupet, har styret likevel et visst handlingsrom for å redde virksomheten, og så lenge styret opptrer forsvarlig kan dette handlingsrommet benyttes.

Enkelt forklart så inntrer styrets plikt til å melde oppbud i selskapet når det ikke lenger er realistiske muligheter for å redde virksomheten innen rimelig tid. Hva som er realistisk og hvilket tidsperspektiv som kan anlegges, må vurderes konkret. Noen bedrifter kan balansere på stupet i flere måneder uten at styret kan kritiseres for dette, mens andre plikter å kaste kortene mye raskere.

Det sentrale for styret er at det foreligger objektive holdepunkter som gir styret grunn til å tro at den økonomiske situasjonen vil snu. Slike holdepunkter foreligger f.eks. der tiltak for kostnadsreduksjon er iverksatt, forhandlinger med kreditorene om gjeldsreduksjon/betalingsutsettelser pågår, kapitalinnhenting er igangsatt, søknader om statlige garantier/støtteordninger er til behandling, mv. Ren optimisme hos styret er ikke tilstrekkelig, og fortsatt drift begrunnet i optimisme kan gi grunnlag for straff- og erstatningsansvar for styret.

Det er også viktig at styret ikke driver på kreditorenes regning og sørger for likebehandling av denne gruppen. Virksomhetskritiske kostnader som er avgjørende for fortsatt drift kan gis en viss prioritet. Dersom likviditetssituasjonen gjør det nødvendig, kan styret innføre betalingsstans for eldre gjeld og betale løpende leveranser kontant (ikke på kreditt).

Når styret blir kjent med at selskapets økonomiske situasjon er presset er det viktig at styret avholder hyppige styremøter, hvor vurderingene blir grundig protokollert. Hvert styremøte bør ha et eget punkt på agendaen som gjelder selskapets økonomiske situasjon og hvilke tiltak som har blitt, og hvilke tiltak som planlegges, iverksatt. Styret bør ha tett kontakt med regnskapsfører om likviditetssituasjonen, og styret bør også vurdere å søke bistand hos advokater med kompetanse innen konkursrett.

Selv om det for mange bedrifter ser mørkt ut, er det håp om overlevelse for de fleste.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.