Innlegg: 
Mer makt til Arbeidstilsynet (?)

I juli kom det nemlig et nytt lovforslag om å gi Arbeidstilsynet flere og sterkere virkemidler. Forslaget innebærer kort fortalt at Arbeidstilsynet får en «verktøykasse» som ligner på den som blant annet Konkurransetilsynet har fått benytte i mange år. Det foreslås for eksempel eksplisitt rett for Arbeidstilsynet til å gi overtredelsesgebyr når de er på besøk hos en virksomhet, sikre bevis fra virksomheter når det er tilsyn og adgang til å innhente informasjon fra tredjeparter. Lovforslaget innebærer at Arbeidstilsynets myndighet blir mer omfattende og nærmer seg den kompetansen som andre tilsynsmyndigheter har.

Kort om reglene i dag

Arbeidstilsynet har i dag rett til uhindret adgang til alle steder som omfattes av loven, inkludert arbeidsplasser og innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet. Arbeidstilsynet kan også kreve å få nødvendige opplysninger. Opplysningsplikten omfatter informasjon som Arbeidstilsynet anser som nødvendig for å utføre sitt tilsyn.

Opplysningspliktene i arbeidsmiljøloven gir likevel ikke Arbeidstilsynet adgang til å ta seg inn i lokaler ved tvang eller til å ta med seg dokumenter når virksomheten nekter å legge til rette for dette eller aktivt søker å unndra opplysninger. Dette er noe som kun kan gjennomføres av politiet.

Gebyrer fra Arbeidstilsynet ilegges i dag som hovedregel ikke på stedet, men etter en administrativ prosess som inkluderer varsling og mulighet for virksomheten til å uttale seg.

Etter arbeidsmiljøloven kan Arbeidstilsynet gi pålegg og treffe enkeltvedtak for å sikre at lovens bestemmelser blir overholdt. Pålegg er den vanligste reaksjonen fra Arbeidstilsynet ved avvik, og kan følges opp med tvangsmulkt eller stans av virksomhetens aktiviteter. Hvis Arbeidstilsynet nektes adgang til en virksomhet, må tilsynet etter gjeldende regelverk anmelde overtredelsen til politiet.

Hva blir nytt hvis forslaget vedtas?

Adgang til bevissikring

I lovforslaget vurderes det også å gi Arbeidstilsynet tilsvarende myndighet til å foreta bevissikring som blant annet Konkurransetilsynet og skattemyndighetene har i dag. Departementet er i tvil, og ber om høringsinstansenes syn på om en slik bestemmelse bør innføres i arbeidsmiljøloven. Regler om bevissikring i arbeidsmiljøloven skal i så fall være et supplement til andre kontrollmetoder og kun brukes i alvorlige tilfeller. Men hvis forslaget blir vedtatt, får Arbeidstilsynet en helt annen makt til rådighet enn det de har i dag.

Adgang til å gi gebyr på stedet

Videre er det foreslått at Arbeidstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet skal fremgå tydelig av gebyrbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Dette vil gjøre det mulig for tilsynet å reagere umiddelbart på enkle og oversiktlige lovbrudd uten å måtte gjennomføre lengre administrative prosesser (slik praksis er i dag). Adgangen til å ilegge gebyr på stedet vil likevel være begrenset, og forutsetter at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av saken eller skjønnsmessige vurderinger. Ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet vil derfor bare være aktuelt for enkle og oversiktlige overtredelser hvor det er standardiserte satser for lovbrudd.

Utvidelse av kretsen som må gi opplysninger

Lovforslaget utvider kretsen av personer som opplysningsplikten gjelder for. Departementet foreslår at Arbeidstilsynet i visse tilfeller også skal kunne innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den som er under tilsyn, altså fra såkalte «tredjeparter». Det kan for eksempel bli aktuelt når virksomheter unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt, gir ufullstendige opplysninger eller forsøker å forsinke utleveringen av informasjon.

Presisering av skyldkrav mv.

Som en konsekvens av nyere rettspraksis, inkluderer lovforslaget også en presisering av skyldkravet ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette innebærer at overtredelsesgebyr bare kan ilegges dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten, har overtrådt bestemmelser nevnt i arbeidsmiljøloven, enten uaktsomt eller forsettlig. Videre foreslås det å utvide foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr fra to til fem år.

Utvidelse av påleggskompetanse

Forslaget utvider også Arbeidstilsynets påleggskompetanse til å inkludere inspeksjonsadgang etter arbeidsmiljøloven. Lovforslaget betyr at Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg om adgang til virksomhetens lokaler og gi gebyr hvis tilsynet ikke slik adgang gis.

Mer og mer viktig å overholde reglene i loven

Arbeidslivspolitikk har stått høyt på agendaen for Støre-regjeringen. Lovforslaget føyer seg inn i rekken av tiltak som styrker Arbeidstilsynets rolle. Overholdelse av arbeidsrettslige regler og dokumentasjon på dette blir stadig viktigere, og utgjør nå en sentral del av virksomhetenes ansvar for å drive virksomheten på en ansvarlig måte.

I lovforslaget om å gi Arbeidstilsynet flere og sterkere virkemidler, har regjeringen hentet inspirasjon fra andre rettsområder. Andre tilsynsmyndigheter, blant annet Konkurransetilsynet, skattemyndigheter og Finanstilsynet, har også mulighet til å foreta bevissikring. Dersom vilkårene for bevissikring er oppfylt, kan tilsynsmyndighetene blant annet få adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder for å søke etter bevis.

Brudd på arbeidsmiljølovgivningen kan få betydelige økonomiske konsekvenser. Fra 1. juli 2024 trådte blant annet nye bøtesatser i arbeidsmiljøloven i kraft. Arbeidstilsynet kan nå gi overtredelsesgebyrer som utgjør inntil 50 ganger grunnbeløpet (over NOK 6 millioner) eller fire prosent av virksomhetens årsomsetning. Det høyeste beløpet skal legges til grunn. Før lovendringene kunne gebyrene maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet (omtrent NOK 1,8 millioner).

Det kan være god bruk av tid og ressurser å sørge for at alle prosesser og dokumentasjon til virksomhetene er «up to date». Det siste man ønsker er å bruke masse tid og ressurser etter et tilsyn på å rydde opp.

Det er nok ganske sikkert at store deler av lovforslaget kommer til å bli vedtatt. Fristen for å komme med innspill til departementet er 15. oktober 2024.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.