Innlegg: Klimakrav til bygge- og eiendomsbransjen

De største utslippene som bygge- og eiendomsbransjen står for i dag knytter seg til produksjon og transport av byggematerialer. Tiltak som virkelig kan bidra til å redusere utslipp er derfor å ta vare på det som allerede er bygget og produsert gjennom å bygge om, gjenbruke og ombruke. Ved nybygging er det avgjørende å velge miljøvennlige materialer, herunder materialer med lang levetid som på sikt kan brukes på nytt. Det må planlegges for mindre transport og oppføres smarte energieffektive bygg. I produksjonsfasen av bygg kan bransjen bidra ved å bytte ut den gamle maskinparken med fossilfrie og utslippsfrie anleggsmaskiner.

2022 blir et viktig år – er bransjen forberedt?
Den 1. januar 2022 vil EUs taksonomi tre i kraft. EUs taksonomi er et felles klassifiseringssystem innenfor EU som definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter innenfor ulike sektorer som har en påvirkning på klima og miljø. Bygge- og eiendomssektoren er en, av foreløpig syv sektorer, som taksonomien vil gjelde for.

Tanken bak taksonomien er at den skal bidra til å fremme det grønne skiftet i Europa (oppnå EUs grønne bærekraftsmål) ved å være et verktøy for at banker, investorer og andre finansinstitusjoner skal kunne skille mellom hva som er ekte grønt og hva som ikke er det, slik at de igjen skal kunne bestemme hvilke aktiviteter de vil låne ut til eller investere i.

Taksonomien er nå i ferd i med å bli tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. I løpet av første halvår i 2022 kan vi forvente at Stortinget vedtar en ny lov om bærekraftig finans, samt endringer i regnskapsloven. I første omgang innføres det ved dette en plikt for finansinstitusjonene til å synliggjøre om aktiviteter de investerer i oppfyller taksonomiens krav, og en plikt for store børsnoterte selskaper til å avgi rapport om i hvilken grad deres virksomhet oppfyller taksonomiens kriterier for å kunne definere sine aktiviteter som bærekraftige.

Det forventes at rapporteringsplikten etter hvert kommer til å omfatte også mindre selskaper, og at plikten på sikt ikke bare vil rette seg mot rapportering, men også mot oppfyllelse av konkrete miljøkrav. Det er altså god grunn til at alle selskaper innenfor bygge- og eiendomsbransjen, både store og små, setter seg inn i hva endringene som vil tre i kraft i 2022 vil bety for deres virksomhet.

Det skal lønne seg å tenke grønt
Taksonomiens sentrale mål er å stimulere bl.a. bygge- og eiendomssektoren til å bli grønnere. Dette i form av at bygge- og eiendomsselskaper som oppfyller taksonomiens krav blir mer attraktive investeringsobjekter og derved blir belønnet gjennom fordeler i form av f.eks. gunstigere lånebetingelser hos bankene. Dette er noe som ikke bare de store selskapene kan nyte godt av, men alle selskaper innenfor bransjen.

Det er for øvrig slik at taksonomien retter seg mot foretakenes aktiviteter, ikke mot selve foretaket. Et foretak kan derfor ha noen prosjekter eller aktiviteter som oppfyller taksonomiens krav til bærekraft, mens andre ikke gjør det. På denne måten er det mulig med en gradvis tilpasning og oppjustering av ambisjonene.

Hva skal til for å bli definert som grønn aktivitet i henhold til taksonomien?
Overordnet for alle sektorer er det tre hovedkrav som må oppfylles: Aktiviteten må bidra vesentlig til oppfyllelse av minst ett av EUs seks miljømål, aktiviteten må ikke vesentlig skade noen av de andre miljømålene, aktiviteten må være sosialt ansvarlig.

EUs seks miljømål handler om å begrense klimaendringer, sørge for klimatilpasning, sikre bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, omstilling til sirkulær økonomi, forebygging og kontroll av forurensning, og beskyttelse av sunne økosystemer og biologisk mangfold.

For hvert av disse miljømålene har det vært jobbet i tekniske ekspertgrupper med å fastsette vitenskapsbaserte kriterier for hva som skal anses som bærekraftig innen de ulike sektorene. Foreløpig er det screeningkriterier for de to første miljømålene som vil tre i kraft fra 1. januar 2022. For bygge- og eiendomssektoren er det fastsatt «pakker» med kriterier som gjelder ved oppføring av nye bygg, ved rehabilitering av eksisterende bygg, ved miljøtiltak i eksisterende bygg og ved kjøp og eierskap til eiendom. Eksempler på kriterier ved oppføring av nybygg er at bygget må ha 10 % lavere energibruk enn nasjonal NZEB (Nearly Zero Energy Building/nesten nullenergibygg), at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet må gå til ombruk eller materialgjenvinning og at det ikke må bygges i naturvernområder eller områder med høy jordbruksverdi.

Forslag til nye klimabaserte energikrav i TEK og SAK
Samtidig med ikrafttredelsen av taksonomien i EU og den forventede implementeringen av denne i norsk lovgivning i løpet av 2022, jobbes det også nasjonalt med endringer i byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften (SAK) for å få byggesektoren til å bidra til at Norge skal nå målet om mint 50 % reduserte klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Forslag til forskriftsendringer var på høring høsten 2021 og forventes å tre i kraft i starten av 2022. De foreslåtte endringene gjelder blant annet innføring av krav til dokumentasjon av klimagassutslipp fra materialer (klimagassregnskap) for større bygg, og utvidede krav til å planlegge for ombruk og materialgjenvinning ved oppføring av bygg.

Fra flere hold er det tatt til orde for at de nye kravene burde vært langt strengere. Også her er det med andre ord all grunn for bygge- og eiendomsselskaper til å sette seg inn i hva de nye miljøkravene innebærer og forberede seg på at disse kravene bare er første skritt på veien mot flere og strengere krav. Det er også behov for endringer og klargjøringer i nasjonalt regelverk for at dette skal være tilpasset taksonomiens krav.

Plan- og bygningsloven – den viktigste miljøloven
Plan- og bygningsloven er den viktigste, eller en av våre viktigste, miljølover. Den gir kommunene myndighet til, og ansvar for, å forvalte arealene i Norge til vårt felles beste. I dette ligger det sentralt å forvalte arealene på en måte som gjøre at vi tar vare på miljøet. Flere bestemmelser i loven fremhever eksplisitt at det skal legges vekt på hensynet til klima og miljø.

I forbindelse med kommunenes ønske om å bruke plan- og bygningsloven for å bidra til det grønne skiftet, for eksempel gjennom å vedta bestemmelser i kommuneplaner og reguleringsplaner som stiller klima- og miljøkrav, har det imidlertid oppstått spørsmål om det er «fritt frem» for kommunene til å stille alle typer krav i plan- og byggesaker så lenge kommunen mener kravet fremmer hensynet til klima og miljø. Eksempler på planbestemmelser som det har vært diskusjon om er planbestemmelser som stiller krav om bestemt materialbruk, for eksempel bruk av massivtre inne i bygningskonstruksjonen, bestemmelser som stiller krav om ombruk eller gjenbruk av bygningsmaterialer og bestemmelser med krav om fossilfrie- eller utslippsfrie byggeplasser.

Diskusjonen har avdekket at det er tvilsomt om plan- og bygningsloven gir hjemmel for å stille alle typer krav som det finner eksempler på at kommuner har stilt og stiller. Det følger både av plan- og bygningsloven og av andre lover at det er rammer og begrensninger for hva slags krav som kan stilles. Det er derfor behov for at myndighetene bidrar med klargjøring og med eventuelt å vedta nye hjemler som gir kommunene adgang til å stille miljøkrav der det ikke finnes klare hjemler i dag.

Pisk eller gulrot?
Flere aktører innenfor bygge- og eiendomsbransjen er godt forberedt på det som kommer og noen ligger allerede godt i forkant av (minste)kravene som vil tre i kraft i 2022. Disse aktørene ønsker å ta samfunnsansvar og er villige til den omstillingen som kreves for å bidra til det grønne skiftet uten at det er behov for å stille krav for at de skal gjøre det.

Det er samtidig en realitet at endringer og omstillinger koster på mange måter. Både for de som har en større jobb å gjøre foran seg og som opplever miljøkravene som utfordrende, og for de som er godt i gang og har høye klimaambisjoner, er det derfor viktig at det viser seg at det blir lønnsomt og utgjør et reelt konkurransefortrinn å tenke grønt. Her vil taksonomien få en svært viktig rolle. Forhåpentligvis vil både den og andre former for belønninger av de som bidrar til å redusere klimagassutslipp, sette fart på bygge- og eiendomsbransjens viktige bidrag til å oppnå dette. Håpet må være at så mange som mulig i bransjen oppdager gulrøttene som ligger i å tenke grønt fremfor å oppleve miljøkrav som en slitsom pisk. Ved inngangen til 2022 er det uansett på tide å ta innover seg at endringer er på vei!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.